Gammel gjennomfartsvei (Moraveien), en del av Kongeveien, vei med middelalderopphav. Veien ble opprustet til Kong Ocar II kroningsfert til Trondheim i 1873 og fant da i grove tekk sin nåværende form. Veien fikk da status som kongevei og var den beste forbindelsen mellom Oslo og Trondheim gjennom Østerdalen. Fram til den nåværende riksveien ble bygget et stykke ut på 1900-tallet var kongeveien den enese, brukbare forbindelsen mellom Koppang og rendalen. Kongeveien krysset Glomma over Koppangsøya, fortsatte forbi Bakken, Hamarn, gjennom Nordstu Koppang Gård, passerte i sørkant av Koppang sentrum, gjennom Tekna og Elvlia. Videre forbi Elvlia er veien ikke oppspist av andre veier, her begynner den egentlige Moraveien. På kartbladet CR 084-5-3 har veien kommet opp de hardeste stigningene fra Koppang og begynt på de flate furumoene inn mot Varpåsen og Mora. Her ligger veien på "hardbakke", godt drenert, steinet karrig morenegrunn. Veien har holdt seg overraskende bra på tross av minimalt vedlikehold kombinert med en del biltrafikk og trafikk med skogsmaskiner. Veien er skadet i oppstigningen ved Vestre Varpåsen, nord for kraftlinja, av vann som har rent langs veien. Den har også skader i nedstigningen ned fra Østre Varpåsen. Disse skadene har også sammenheng med bruk av skogsmaskiner. På en strekning over et par hundre meter nord for Rokstuveikrysset, utenfor kartbladet, er all finmassei veien vasket vekk. Imidlertid har veien det samme flate, nennsomme, skogstiaktige preget som den hadde på 50 og 60 tallet. Traseen er den samme, grøftene langs veien like grunne og forsiktige. Hjulsporene er litt dypere enn før, noe stein stikker opp, men veien er ikke nedkjørt. Litt flekkvis grusing kunne nok gjøre seg. Hvilke stier og tråkk som har dannet grunnlaget for den nåværende Moravei vites ikke, men utifra topografiske hensyn er Moraveiens trase den mest logiske overfart mellom de to dalførene. Dette er det veivalg som både unngår myrer og for kupert terreng. En overfart fra Kjemsjølia til Øvre Reset, passerende sør for Vestre Varpåsen, kunne også vært aktuell, men registrator har hittil ikke klart å finne entydige spor etter en slik "teoretisk" vei. På Østre Varpåsen, ved veiens høyeste punkt og like SØ for denne finnes et steinvarp. Ved Moraplassen bodde det folk i vårt århundre. Her var også i gammel tid skyss-stasjon.