Beskrivelse fra lokalitet:
Hele Piggåsen har et sterkt innslag av kleber. Den største og mest betydelige konsentrasjonen finnes i åsens midtre og Sørlige del. Her finnes sporene av virksomhet i form av mosegrodde avfallshauger og dagbrudd. Avfallshaugene markerer seg som langstrakte, N-S-gående 2-4m høye voller, adskilt ved dype sjakter. V for avfallshaugene og ved foten av åsen finnes en ur med til dels kjempestore blokker. Under og bak ura ligger de gamle bruddene. Bruddet omfatter minst sju gruveåpninger. Ved A. Skjølsvolds undersøkelse i 1951, lyktes det å flytte eller sprenge bort noen av blokkene slik at han kunne smygeseg innover i 4 av bruddene. Et par er meget dype. Utenom gruvene er det åpne dagbrudd. Overalt her kan man se hakkespor, merker etter meiselhugg og gryter som er tatt ut. Nord og opp for gruvene finnes to gruver av en noen annen karakter. De er som en dype grotter innover og nedover i berget - nr 1 har ytre mål 8x3m, dybde 3m. Den andre ser ut som en heller. Her sitter karemner fast i bergveggen. Siden Skjølsvolds undersøkelser er inngangene til grubene delvis rast sammen pga issprengning. I følge Ole Guttersrud er også avfallshaugene sunket en del sammen siden 1951. Men de er fremdeles lett synlige. For oversikt over bruddet se skisse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Nr 1. I dag er gruvegangen så vidt synlig bak sammenraste steinblokker. Likevel er nr. I antakelig den som fremstår som mest visuell, i den forstand at det er dannet en grotteaktig åpning av de sammenraste blokkene. Dersom man går helt inn i åpningen, kan man kjenne at temperaturen synker og det kan også anes litt trekk innenfra. Åpningen er lett tilgjengelig og det innebærer ingen åpenbar sikkerhetsrisiko å bevege seg inn til åpningen. Gruvegangen er bevokst med to store grantrær, men stien/ korridoren inn er godt synlig. Den går mellom to avfallshauger. Man kan tydelig se at gruvegangen har gått noe nedover, da terrenget synker ned mot det som kan ha vært åpningen. Nr.2 er en av to gruver det fortsatt er mulig å gå inn/ ned i. Åpningen er skjult om man står og ser nedenfra (se bilde under), men er godt synlig lenger opp. Åpningen måler ca 100 cm x 90 cm x 90 cm. Antakelig er dette en av gruvene som Skjølsvold i 1951-52 fikk åpnet opp på nytt og undersøkt. ¿Etter en del slit lyktes det å få noen av steinblokkene til side slik at vi kunne smyge inn i noen av gruvene. De dypeste kunne gå 4-5 meter innover, og over alt var det merker etter meiselhugg og uttatte karemner.¿(Skjølsvold 1951). Nr 3: Den andre av de to gruvene man fortsatt kan gå inn i. Man kan tydelig se ned i åpningen dersom man går opp omtrent der hvor den store rota (se bilde) ligger. Åpningen er dekket av steinblokker og måler ca 100x100x100cm. Stien inn er tydelig helt nede ved skogsveien, med store avfallshauger på begge sider. Nr 4: Her er berget så sammenrast at gruven fremstår som en ur. Det er ikke mulig å avgjøre hvor gruvegangen har gått. Kan anes kun på grunnlag av stien som går inn. Nr 5: Gruven fremstår som ur, der kun en dyp forsenkning ved moderne sti, indikerer hvor gruvegangen har gått inn. Per i dag er ingen åpning synlig. Nr 6: Denne gruven ble ikke registrert av Skjølsvold i 1951-52. Det er vanskelig å avgjøre nøyaktig hvor gruvegangen har gått. Et område på ca. 10x12 m med sammenraste steinblokker, samt avfallshauger og en sti/ korridor inn, indikerer at det har vært en gruveåpning her. Nr 7: Langs stien mot ¿kilden¿ er det på venstre side en mosegrodd bergvegg med enkelte steinblokker i forgrunnen. Disse er kun dekket av råtne greiner og mose og man kan skimte noe som kan likne en åpning under greinene. Det er dessuten en svært tydelig sti/ korridor mellom to avfallshauger inn til bergveggen. Dagbrudd: En åpen bergflate ca. 6 m lang og ca. 3 m høy bevokst med noe mose, ellers bar. Man kan tydelig se både hakkespor og prøvehull i bergflaten. Det er også mulig at det helt til høyre på flaten er spor etter et eller to karemner som er tatt ut. Dagbruddet kan være toppen på en gruvegang som per i dag er helt igjengrodd og tildekket av torv og humus. Kilden: Dette dagbruddet går under navnet kilden eller kjella, noe som kan tyde på at det har vært vannfyllt i lang tid. I dag er det vanskelig å anslå hvor dyp grotta eller innhugget i berget er. Heller: I følge Ole Wilhelm Guttersud er det knyttet et sagn til dette dagbruddet. Det skal visstnok være et hull uten bunn. Her er tre karemner synlige i berget, samt at to bruddflater etter uttak også er godt synlige. Flere steder kan man se spor etter meisler.