Lengst i ØNØ(NØ) på grusslette: 1. Tuft - rester av tuft. Tufta tegner seg i dag som en grasslette, litt uregelmessig høydemessig. Det av tufta som er godt synlig er det S-lige hjørnet hvor et ildsted er utgravd og restaurert. Ellers ser man NØ for ildstedet i tuftas lengderetning to større steiner, ca 1,5m fra hverandre. NV for SV-kanten av ildstedet er detnok en stein av samme størrelse, ca 0,5-1m. Tuftas lengderetning NØ-SV, bredderetning NV-SØ. Langs begge langsidene og dels ved NØ-enden er det tett bevokst med løvbusker. Tuftas mål: NØ-SV ca 15,5m, NV-SØ ca 8m. Langsidene tegner seg som til dels høyere voller. Ca 7m SSV for S-hjørnet til tuft 1, til N-hjørnet av tuft 2: 2. Tuft- tuftrester. Tufta sees i dag som en graskledt slette og alle sidene seessom dels graskledte voller - dels annen vegetasjon. NØ- og SØveggene er bevokst med løvbusker, kratt av einer og kjerringris. I SV-veggens voll er det et litt lavere parti midt på veggen. L NØ-SV 7,7m, br NV-SØ 4m. Ca 12m VSV for tuft 1's S-hjørne og til ØSØ-hjørnet av tuft 3: 3. Tuft.Tufta viser seg som en forsenkning omgitt av voller - graskledt. Lengeretning NNV-SSØ 5,9m. Bredderetning ØSØ-VSV 4,8m. NNV-enden synes åpen uten voll. Området er dekket av tett, frodig gras og det skiller det klart fra omkringliggende områder.
05.11.2013: Geometri og opplysningar er oppdatert i samband med arkeologiske registreringar på Dovrefjell hausten 2013. Ny geometri er lagt inn ved hjelp av lidardata/registrering i felt. OBS! Skildringane til tuftene frå årets registrering står ikkje nødvendigvis til skildringane som ligg inne i Askeladden frå den eldre registreringa. Enkeltminnenummereringa fylgjer årets registrering, og også nummerering av tuftene brukt i Weber sin publikasjon om Vesle-Hjerkinn (Weber, Birthe et al.: Vesle Hjerkinn - kongens gård og sælehus. Norske oldfunn XXI. Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo 2007). Lokaliteten består av fire tufter og ei avfallsdynge. Weber (ibid.:12) har ei mogleg tuft 5 og 6. Lokaliteten ligg på ein avsats på vestsida av Veslhjerkinnshovda, litt "borgaktig" til med bratt skråning mot V, SV og N. Det går ein stig gjennom området frå S mot N. Stigen er idag brukt som pilegrimslei. Ei kraftline er trekt over lokaliteten.
Det er gjort registreringar og utgravingar i fleire omgangar på Vesle-Hjerkinn. Det vart gjennomført utgravingar i 1938 ved Bjørn Hougen, og i 1980, 1984-85 og 1996 ved Birthe Weber. Vesle-Hjerkinn vart fyrste gong registrert i 1937 av Bjørn Hougen (ibid.:11-16).