Feltet ligger på N- og S-siden av veien til Landsverksætri, på toppen av ryggen og i skråningen mot NØ og V-SV. Det består av minst 170 røyser, hvorav noen temmelig runde/rundaktige, enkelte mer avlange. De fleste er klart markerte, og alle tydelige i terrenget, samtlige bygd av små - middelstor rundkamp. Urørte. Røysene som ligger på den høyeste del av ryggen, nærmest gården og i feltets N-lige del er alle temmelig jevnt runde, noe toppede og ligger i rekker N-S og Ø-V med ca 5m's avstand. Disse har mest karakter av gravrøyser av typen som finnes på Frygne 175/1 : 175/10 i Nore og Uvdal - regnr 1921 M06 R01. Røysene i hellingene mot V-SV og særlig på S-siden av veien er mer uregelmessig markert, langaktige og lagt inntil nesten mannshøye blokker eller over andre jordfaste stein. På S-siden av veien sees dessuten et par tydelige, små åkerteiger lagt på avsatser i hellingen. Røysene er delvis mosegrodde, enkelte også bevokst med bjerk eller gran. Mål: Røyser av gravrøysform: D 2-7m, h 0,5-1m. Det er ikke mulig å avgjøre med sikkerhet om noen av røysene er klare, entydige gravminner. Samtlige røyser er imidlertid kulturminner, men hvilken tid de skriver seg fra er uviss. I et brev datert 3. septbr 1447 - DN IX nr 303 - nevnes gården Øvre Landsverk. Dette innebærer at det på denne tiden var to Landsverkgårder. Hvor gårdene har ligget er ikke mulig å avgjøre i dag; men at begge har ligget nede på flaten ved Lågen slik Landsverkgårdene nå gjør, virker ikke sannsynlig. Det kan være nærliggende å anta at den ene eller begge gårdene kan ha ligget på høydedraget hvor røysene og åkerteigene finnes, og at disse kan ha tilknytning til en nå forsvunnet gård. Opplysning om brevet gitt av professor Eyvind Fjeld Halvorsen, Institutt for nordisk språk og litteratur, Universitetet i Oslo.