Hoveddelen av bruddet ligger i den V-ligste pynten og i foten av bergdraget, ca 10m over bunnen av den NØ-SV-gående dalen. I denne pynten er det arbeidet Ø-over og N-over inn i berget, slik at det er fremkommet en hule, og det er denne som er opphavet til navnet Tussestaua. Kleberen her er meget glimmerholdig, og det er også flere steder i bergveggen utenfor mye islett av kvarts. På hulens vegger, tak og bunn er det fullt av hakkespor. Det finnes også tufter etter gryter og påbegynte gryter på tak, vegger og sidene av bunnen, ialt 11, hvorav én vender bunnen ut. Tuftenes mål: D 37-48cm, h 8-12cm. I åpningen og i bunnen, inntil Ø-veggen: Sølefylt grop med mål 1,5x0,9x0,3-0,35m. Inn mot bunnen av hulen og i V-veggen: 2 prøvehull, tvm 8cm. I veggen helt innerst 2 minehull. På Ø-veggen mot åpningen 0,81m over bunnen er risset inn flere streker, hvorav følgende lar seg tyde: NSR 1750. Dette og minehullene viser at det har vært arbeidet i bruddet i nyere tid. Hulens mål: Dybde 4,5m, br og h i åpningen henholdsvis 1 og 2,5-3m, h innerst 1,5m. Fra åpningen og mot SV: Avfallshaug, sirkelformet, 3-4m br. Strekker seg ned mot dalbunnen. Hulens åpning er så å si helt skjult av tett løvkjerr og en tett klynge med mindre bartrær. På den loddrette bergveggen 8m NNØ for hulens åpning finnes 3 grytetufter og nedenfor disse en mengde svære blokker som i avfallshaugen. Den eldste driften har også gått i høyden, langs den stupbratte V-brinken av avsatsen ovenfor hulen. 4m Ø for toppen av åpningen under en veltet gran finnes flere innhulninger hvor det er tatt ut kleber. Videre N-over og dels i V-brinken av avsatsen ble det iakttatt minst 2 påbegynte gryter med mål 28x10m, samt en innhulning, ca 2x1,2-1,5m. På samme avsats, inn mot V-VNV-foten av den høyeste toppen er det brent på fjellet for å finne jernmalm. En blokk som er kløvd i to har kraftig rustfarve. Denne brenningen har sannsynligvis intet å gjøre med den eldste driften. Bruddet påvist for Jonn Øyrås, Evjovellen, 4820 Froland av Georg Aasen, Stensåsv 98, 4800 Arendal. Øyrås påviste bruddet for registrator i 1985. Bruddet ble besøkt i 1987 av Skjelsvik og Astrid Jaksholt Økland, Holta, 4790 Lillesand, for å få tatt noen kontrollmål. Ifølge "Litteraturen" ble det på eiendommen, uvisst hvor, og lenge før 2. verdenskrig 1939-45 funnet et guttehode og et mannshode av kleberstein. De kom for dagen under nyrydding eller diking. Hodene ble spikret opp på hver sin stake men dessverre er de forlengst kommet bort. Over telefonen 21.01.1988 opplyste Georg Aasen at vedskjulet som hadde jordgulv, ca 1940 ble gravd dypere og gjort større. Massen fra dette arbeidet ble kjørt til en sandhole inntil veien opp til gården. Mulingens kan ting av interesse ha gått med under dette arbeidet. Han opplyste også at han kunne huske at det lå "fater" oppe i bruddet.