Ut mot N-kant av dyrket mark: Tjæremile, en såkalt langgråv, tegner seg som 2 parallelle rygger, mer eller mindre klart og regelmessig markert. Mellom dem en ca 0,5m br, 0,3m dyp renne. Bevokst med bartrær, kjerr, mose, lyng. L VNV-ØSØ 27m, br 1m, dybde 0,3m. Høydeforskjell mellom toppen og uttaksstedet: 1m. Bruksmåte: Bunnen ble dekket med never. En begynte neverleggingen nedenfra og fortsatte oppover. Øverst ble det lagt en stokk tvers over gråva. Mot den ble det stilt tyripinner. De skulle stikke så langt opp som gråva var djup. Slik fortsatte man helt til hele gråva var dekket til. Over tyrien ble det så lagt et lag med mose, deretter et 0,1m tjukt lag med jord. I hver ende på gråva reiste man nå opp to stokker mot hverandre slik at de dannet et kryss i toppen. Langsmed hele gråva i disse kryssene blei det lagt en lang stang. I øvre enden festet man til stangen et stort neverflak. Man tente så på tyrien med noe opptenningsved, og hele tida måtte en svinge neverflaket bak der det brann, dvs puste til varmen. Dette kaltes å blakstre. Ei långgråv på 10m tok tre dager. Resultatet blei ca 200 kg tjære. Opplyst ved F.O. Snikkerbråten, Snekkerbråten, 2164 Skogbygda. Han var sjøl med på dette. Han opplyste videre at langgråv var det vanligste på Ø-sida av Glomma mens rundmila blei brukt på V-sida.
Kontrollregistrering i forb. med prosjektet Spredt avløp 2011: Ved kontrollregistreringen var tjæremila vanskelig å gjenfinne da den er svært utydelig i terrenget. Noe ødelagt av en rotvelt midt i renna, men ellers som tidligere beskrevet. Innmålt og gitt ny geometri.