Ute på SØ-brinken av topplatået, trolig åsens høyeste parti: Røys, nok opprinnelig rund? Nokså klart markert, bygget av middels bruddstein. Røysa er i nyere tid helt rasert og ombygd til en slags steinhytte. Hele røysas midtparti er utkastet og her er oppført i tørrmur et tilnærmet kvadratisk rom 2,3 x 2,3m; h 1,3 - 1,5m. Arbeidet er pent og solid utført når man ser bort fra enkelte partier øverst i veggene som tydelig er lagt opp senere enn resten av hytta. Fra NØ er det murt en 3m lang og 0,5m bred inngang gjennom "veggen". "Gulvet" består av sandblandet jord og små bruddstein slik man vanligvis ser i bunnlaget på utkastede gravrøyser. I N- og S-hjørnet er det spor etter bål. I røysas SV-kant er en god del stein kastet utover. Likeens ligger en god del stein nedover den bratte skråningen i NV ( Skisser). I NV-hjørnet en av rommet en furu, ellers er røysa praktisk talt uten vegetasjon. Mål:N-S 9m, Ø-V 7m, nuv h 1,5m. Å gi en plausibel forklaring på selve "hytta" er vanskelig. Røverteorien virker lite troverdig. Å slepe sammen så mye stein på toppen av en av de høyeste åsene i området for å bygge seg en hytte må ha vært uhyre irrasjonelt, særlig når skogen omkring må ha vært full av tømmer som det ville ha vært adskillig lettere og raskere å utnytte. Dessuten må en hytte på toppen av Tjuvstuåsen ha vært omtrent det mest utsatte sted som var mulig å finne, idet røyk herfra ville sees over store deler av Rælingen, Fet og kanskje til og med helt S i Båstad. Kanskje kan rommet ha tjent som vakthytte for vardevakt i forbindelse med svenskekrigene. Utsikten Ø- og S-over er meget god. Både veien over Aurskog-Høland og S-fra gjennom Østfold på begge sider av Øyeren kunne bevoktes. Vanskeligere er det med kontakten N- og V-over som også må ha vært viktig idet det var disse områdene som skulle varsles. Olaf Svensen opplyste i 1977 at veggene var mer enn mannshøye noen tiår tidligere, og at det var lagt opp et ildsted i et hjørne. 2008: Dette er et spesielt kulturminne som har hatt flere ulike funksjoner opp gjennom tiden. Det består i dag av en sammenrast steinhytte beliggende på toppen av den høye Tjuvstuåsen. Kulturminnet måler omlag 9 x 7 meter. Høyden på veggene er mellom 90 cm og 1,3 meter, tidligere var den angitt å være 1,5 meter. Det ligger en del spredte stein på platået og de nedenforliggenede brattere sidene. Målene på steinkonstruksjonen stemmer overens med registreringsdataene fra 1977, bortsett fra høyden som er vestentlig mye lavere i dag. Også ved den tidligere registreringen ble det opplyst at veggene på hytta hadde vært over en mannshøyde noen tiår tidligere, og at det var lagt opp et ildsted i et hjørne. Dette ble fortalt av Olaf Svensen i 1977. Det er sannsynlig at dette opprinnelig har vært en gravrøys, særlig med tanke på beliggenhet og den jevne størrelsen på steinen. Dessuten mener Arild E. Pettersen og Elisabeth Skjelsvik at gulvet inne i hytten ligner bunnlaget i utkastede gravrøyser med sandblandet jord og rester av små bruddstein. Den eventuelle gravrøysen har senere blitt bygget om til en steinhytte, sannsynligvis en vardehytte. Fra registreringen i 1977 er ikke tolkningen av R80279 som en bygdeborg nevnt. Imidlertid er dette del av informasjonen som står på skiltet på toppen av Tjuvstuåsen. Tjuvstuåsens søndre, østre og vestre side er spesielt bratte og ulendte, den nordre nedstigningen er også kupert, men noe slakere. Åsens bratte terreng og dens avsideliggende beliggenhet i forhold til gårdene i Rælingen i tillegg til god oversikt over området og over store deler av Øyern, gjør at den ikke ville være unaturlig å bruke som bygdeborg. Bygdeborger har ofte rester etter murer der landskapet ikke i seg selv er uinntagelig nok. Som nevn ligger det en del spredt stein i området, men det er ikke tydelige tegn til murer.