Tuftene ble oppdaget ved en tilfeldighet rett etter at gresset var slått. De er delvis utpløyd, men viser en bra markering. De vil kun kunne sees rett etter slåttånna eller like etter snøsmelting. Lengst i NØ: Fornminne 1: Hustuft, rund: diam. 4 m. Forsenkning i terrassen, 0,3 m. Muligens rester av en utpløyd voll i SØ (svak) høyde 0,1 m. 3 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Hustuft, rund: diam. 2,5 m, (utydeligere markert enn tuft 1). Voll i SØ, høyde ca. 0,2 m. Mellom Tuft 1 og 2 en rund/oval forsenkning som kan være en mere utpløyd tuft. Disse forsenkningene peker seg klart ut på en ellers flat terasse. Kontrollregistrering 2003: ingen endring i tilstand eller arealbruk.
Kontrollregistrering 2024: Lokaliteten ligger tett på- og delvis under Risevegen, noe som medfører skade og skjemming av den nordligste tuften. Grunnet skade fra jordbruksaktivitet kan tuftene kun sees rett etter slått eller like etter snøsmelting. Lokaliteten ble ikke gjenfunnet i 2018, men ble gjenoppdaget under MOV-2023 undersøkelsene. Under fylkeskommunens befaring ble det som antas å være tuft 2 gjenfunnet, samt den ovale forsenkningen, som tidligere er tolket som en tuft, mellom tuft 1 og 2. Begge forsenkningene peker seg forholdsvis klart ut i det ellers slakt hellende terrenget. Det fremstår uvisst hvorvidt disse faktisk er kulturminner på bakgrunn av at det kun forekommer et svært tynt lag med jordsmonn rett på berg over hele flaten. Ytterligere fjernes noe av strukturenes troverdighet som en følge av jordsmonnets homogene preg og mangel på stein i, eller rundt, de antatte tuftene. Lokaliteten ble befart 10. september 2024 mens vegetasjonen på området var lav og strukturene følgelig burde være relativt tydelige.