BODIN (hovedkirke), gnr. 38 Bodin prestegård (Bodin sogn). Eldste omtale av sognet og den middelalderske steinkirken på (gnr. 38) Bodin prestegård er i 1417 (Budina kirkiu sokn a Halogha lande, DN XIV:33). Før dette nevnes en prest ved kirken i 1321 (sira Erlender a Bodhin, DN II:144, AB 115f). Et da allerede eksisterende prestebol nevnes i 1589 (prestegaarden, Thr.R. 82). Den seinromanske steinkirken hadde rektangulært skip med smalere og lavere, tilnærmet kvadratisk kor der lengden var større enn bredden. Veggåpninger og utvendige hjørner var i kleberkvader. Koret hadde portal mot sør, skipet mot vest og nord [samt mest trolig også mot sør]. Fragmenter av to tidligere utvendige lett spissbuede blindbuefriser er remontert på alteret i nyere tid. Buen i korbueåpningen var lett spissbuet. Langs skipets sørvegg innvendig er det registrert et parallelt murløp, muligens fra en eldre bygning. På 1780-tallet er det blitt bygd til en korsarm på skipets sørside. På slutten av 1800-tallet ble større partier av kirken tatt ned og erstattet med nye murer (Liepe 2001:17, Nicolaysen 1903). Ved utgraving i kirken i 1963 ble det funnet 3 brakteater fra tida 1217-63 (Bratrein 1970:note 63). Liepe (op.cit.) vil datere kirken til første halvdel av 1200-tallet, men Håkon Christie antyder en tidfesting til 1100-tallet generelt (Bratrein 1970:48 m/ref.). I 1750 var ”Kirkegaarden med Stoke indhegnet, hvilke her og der fates; uden Port. Blev aftalt at den skulde med Steen indlukes” (Wolff 1942:46). Første kirkegårdsutvidelse skjedde i 1841, mot vest, og deretter er den blitt utvidet ved flere anledninger (Eilertsen 1990:66). Salten var ved reformasjonstiden et av de 20 kannikgjeld i Nidaros bispedømme (Dybdahl 1989:190f). I 1589 var Bodin hovedkirke med Skjerstad, Rørstad og Kjerringøy som anneks. De to første skulle betjenes af sognepresten (samt en domestico sacellano), mens de to siste skulle betjenes av en res.kap. bosatt på Rørstad (Thr.R. 82). I 1743 hadde den ingen annekser men residerende kapellanier på Skjerstad, Rørstad/Folden, Kjerringøy og Saltdal (Mordt 2008:177f). 15. juni 1432 var biskop Aslak Bolt på visitas i Bodin (DN V:617). Prestegården bør ha hørt sammen med (37) Bodøgård, som var lensherreresidens i 1614 (NG 204). Den siste og betydeligste av lensherrene var Preben von Ahnen (1643-69) (Bugge 1932:42). På (37) Bodøgård, drøye 100 m vestsørvest for kirken, ligger en gårdshaug med dimensjonene 65x45 m. Ut fra gjenstandsfunn er den datert til middelalder (Gabrielsen 1998:29). Drøye 100 m øst for kirken heter det Kjerkhaugen (tidligere kalt Tinghåjen).