BORGUND ST. PETER, gnr. 43 Borgund (Borgund sogn). Eldste omtale av kirken er i 1309 (ecclesie sancti Petri de Borgund, DN III:79, VI:71). Nåværende kirke står på (gnr. 43) Borgund, på et høydedrag sørøst på øya. Kirken brant i 1904, og det ble i den sammenheng gjennomført en bygningsarkeologisk undersøkelse av ruinen før reparasjonsarbeidene tok til. Bygningen er i dag en steinkirke med korsformet grunnplan og lengdeakse nord-sør, der østre korsarm utgjøres av et middelaldersk kor og den østligste del av dettes skip, og der vestre korsarms østligste del utgjøres av middelalderkirkens vestligste del av dens skip. Denne eldre steinkirken er blitt reist tidlig på 1100-tallet, den var bygd av tuktet gneis og granitt og hadde kleberkvader kun i utvendige hjørner. Målene (innvendig) var 12,9x8,9 m (skipet) og 6,5x5,8 m (koret). Den hadde sørportal i koret og vestportal i skipet, eventuelle andre portaler var ødelagt ved ombyggingen i 1632-33 da nordre tverrskip ble oppført og det søndre i 1868. Det har vært uklarhet mht. hvilken dedikasjon den nåværende Borgund kirke har hatt: Sta. Margaretha eller St. Peter (Strøm II:60f, Aars 1905). Likevel synes identifiseringen av den som St. Peters kirke rimelig sikker, i og med en innskrift fra 1632 på kirke på bygningen. Her heter det av stein er tatt fra Margarethakirken for å bygge/utvide den stående kirke Dicitur & Petri (den kalles også etter Peter) (Kloster 1957:354ff m/ref.). Videre har begrepet Petærskirkiu sokn j Borghund/Ste Peders kircke soghnn holdt seg gjennom hele middelalderen fram til 1568 (DN XI:729), mens Kristkirken var blitt nedlagt før 1432 (AB 131, 133, 136), Mathiaskirken i 1432 (AB 135) og for Margarethakirken har vi ingen omtale etter 1309 (DN XV:1). Sognebetegnelsen er ikke nødvendigvis et bevis, da slike betegnelser kan holde seg lenge etter at en kirke er lagt ned, men nærmere 300 år er et for langt tidsspenn. Et brev av 1290 (DN III:28), om en strid mellom Kirke og kongemakt i Nidaros, gir ut fra sammenhengen en klar antydning om at presten ved Peterskirken i Borgund også var kannik i Nidaros (jf også DN XII:597, 1540). Tilsvarende mht. konflikten i 1309 (DN VI:71 osv.), der erkebiskopen hadde utnevnt presten ved Peterskirken til biskop på Færøyene. I 1538 (DN II:1125) omtales Borgund som sted for fylkestinget, hvilket indikerer at Peterskirken var fylkeskirke. Ved visitas på 1430-tallet skulle biskopen ha j Borgund v næter (AB 190). I 1589 var Borgen kircke hovedkirke med annekser på Haram, Vigra, Skodje og Vatne (Thr.R. 63). Haram fraskiltes som eget prestegjeld i 1702, Skodje i 1858 (NG 173). Rett øst for kirken ligger en bratt ås kalt Tinghaugen. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)