DALE ST. NICOLAS, gnr. 45 Heltne (Dale sogn). Eldste omtale av kirken er 1306 (Dala kirkiu, DN III:65). Steinkirken på (gnr. 45) Heltne har rektangulært skip (14x11 m utv.) og smalere, nær kvadratisk kor (8x7,5 m utv.). Skipet har portaler kun mot sør og vest, koret mot sør. Den hadde tidligere altere med baldakiner på hver side av skipets østvegg, og det er spor etter dører i korbueåpningen. Det er brukt kleberkvader i veggåpninger og hjørner, og trolig er den hogd i et lokalt brudd (Klebergseggi, nordøst for stølen Dale på indre Hafslo). Portalen vest i skipet er en praktportal med flere recesser, søylekapiteler, rik dekor og spissbue. Sørportalen er enklere men med rikt uthogd og lett spisset bue. Korportalen i sør er enkel og nærmest rundbuet. Skipet og koret har doble og triple vinduer mot sør, trolig nyhogde kopier på 1900-tallet, og buene her er også tilnærmet runde. På grunnlag av stiltrekk og dendrokronologiske dateringer er det rimelig å tidfeste bygningen til 1200-1250 (Hoff 2000, Aaraas & al 2000b:238ff). Muligens kan byggestarten trekkes ned mot 1180, da så vel skipets sørportal som korportalen har langt mer diskrete gotiske trekk enn vestportalen. Før ca. 1340 lå det kun tre gårdparter til mensa og én til fabrica (BK 39b-40a). Prestebol til Dale kirke er et seint fenomen: i 1306 skulle leiepresten ha bordhold hos Bjørn bonde prestebror (DN III:65), i 1320 hadde han ei preststofu (DN II:146), og først etter 1600 heter det at det var prestegaard til kirken (JBB 148). Rundt 1340 (BK 39b-40a) kan det se ut til at Dale kirke da ble betjent fra Fortun kirke, idet presten sira Biornn a Fortuni var den som da bevitnet en avtale mht. jordegods og det samtidig ikke nevnes egen prest ved Dale kirke – om da ikke også han hette sira Biorn (BK 40a). Men det kan også være, som i 1306 (DN III:65), at leiepresten ved Dale kun hadde begrensede oppgaver ved kirken. Kirken lå allerede i 1306 til biskopen (DN III:65), og i 1329 hadde fortsatt biskopen kallsrett men da var sognet eksplisitt blitt et kannikgjeld. Etter 1340 er det ikke belagt prest ved kirken. 9 oktober 1438 var det visitas på Dale (DN I:765). Ca. 1600 var Dale hovedkirke med annekser på Gaupne, Nes, Saue og Fortun (JBB 146ff). Dedikasjonen er basert på en runeinnskrift til høyre for skipets sørportal, der det heter at kirken er viet til St. Nicolaus (Aaraas & al 2000b:243). I 1743 var Dale (Luster) hovedkirke med annekser på Fortun, Gaupne og Nes (Løyland 2006:283). To våpenskjold som tidligere hang i koret kan tidfestes til 1230-90 og knyttes til ridderen Audun Vigleiksson, og videre til en lavadelsslekt med deleierskap i 1324 til gården Dale (Anker 2000:73ff m/ref.). Muligens kan en utskifting av skipets portaler knyttes til denne slekten. I første halvdel av 1800-tallet ble kirkegården kraftig påfylt da det var stor plassmangel. Deretter ble det i 1857 opprettet en hjelpegravplass nordøst for prestegårdshusene, og denne ble utvidet i 1923, 1930 og 1964. Rundt den gamle kirkegården ble det på 1960-tallet murt opp ny steingard av flate heller mot nord (Hoff 2000:87f, 103). Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)