DOLM ST. COLUMBA(?) (HITRA), gnr. 20 Dolm (Dolm sogn). Eldste sikre omtale av steinkirken på (gnr. 20) Dolm er i sogneprest Johan Størens beskrivelse av Hitra prestekall i 1774 og hvor den kalles Dolmøe Kirke. Reformatsen av 1589 omtaler kun hoffued kircken i Hijtterens prestegieldt. Inntil da hadde benevnelsen vært amundaas (AB s. 117, 117) i 1432, Amundaraas prestdøme (DN V:630) i 1433, Amundoss prestageld (DN V:868) i 1470 og Amundaas prestegeld (OE s. 79, 81, 91) i 1533. Første gang prestegjeldet kalles Hitra (Hytterenz prestegeld) er i 1558 (NRJ V:32b). Eldste betegnelse på Dolm som prestegård er i 1723, og for så vidt i 1661 (Dolme och Wnddaas prestgrd). I og med at Reformatsen 1589 ikke fører opp Undås som annekskirke under hovedkirken i Hitra prestegjeld må kirken på Undås innen denne tid være nedlagt. Trolig kan vi sette nedleggelsen av Undås kirke og Dolm kirkes overtagelse av hovedkirkestatus i samband med navneskiftet fra Amundaraas til Hijtterens prestegjeld. Dette ser ut til å ha skjedd en gang mellom 1533 og 1558. At Dolm ikke er nevnt med skatteytere i 1520-21 har nok sammenheng med at den var en kannikgård. Steinkirken på Dolm er blitt utsatt for lynnedslag og brann ved flere anledninger (1674, 1704, 1771, 1848, 1920) og dermed kraftige gjenoppbygginger. Kirkens skip er temmelig bredt i forhold til lengden, og koret er bredere enn det er langt. Murene er tynnere enn på de vanlige romanske trønderkirkene (1,2-1,3 m). Fortanningsstein som stikker ut av skipets østvegg i sør viser at skipet er bygd før koret. Skipet har motstilte portaler mot nord og sør og har trolig ikke hatt vestportal. Den eneste portalen som trolig er opprinnelig, korets portal mot sør, er rektangulær i utvendig åpning. Her er også det eneste stedet vi finner anvendt enkelte kvader (kleber), i de øvrige portalene og de utvendige hjørner er det kun tuktet bruddstein. Det øvrige murverket består av mye store steiner, og generelt har steinene uregelmessig størrelse. Utvendig på korets nordvegg stikker det fram fortanningsstein for et sakristi som aldri ble bygd. Samlet gir dette et klart inntrykk av at Dolm kirke er bygd i seinmiddelalderen. På grunnlag av skriftlige kilder er tiden rundt 1500 et sannsynlig byggetidspunkt, uansett etter 1432 da Sundulma på dette tidspunkt ble bygslet bort. Dette understøttes av at Dolm var hovedkirke i et seinmiddelaldersk kannikegjeld. Det er ingen tydelige indikasjoner verken i bygningen eller i de skriftlige kilder på at den nåværende kirke skulle være en ombygd eldre kirke, slik Logtun er det. Fram til den siste brannen hadde kirken en døpefont i kleber, daterbar til etter 1300, rimeligvis overført fra den nedlagte kirken på Undås tvers av Dolmsundet (Brendalsmo 2006:411ff m/ref.). I 1589 var Dolm hovedkirke i Hitra prestegjeld (Thr.R. s. 74f). Den hadde da seks annekskirker: Sula og Titran ute på Frøya, Kvenvær og Ulvan på Hitra samt Hemne og Vinje inne på fastlandet. I følge Strøm (1933:3) skal Dolm kirke ha vært viet St. Colban: “Dolm kirke, som i middelalderen var kaldt St. Colbans kirke på Hitr, skal i følge sagnet oprindelig være opført omkring 1250”. I en oppgave over husmannsplasser under Dolm i 1701 (ref. i Fugelsøy 1962:221), finner vi på Hebersvåg husmannen Colbanus Nilsen, f. 1645. Et slikt uvanlig navn på en husmann på Hitra støtter opp under den lokale tradisjon om kirkens dedikasjon. St. Colban kan være en forkortning for den irske helgen St. Columba of Iona, da det ikke finnes noen helgen ved navn Colban (Farmer 1992). Et kirkeflyttingssagn knytter Dolm kirke til kirken på Undås (Bang 1780): “Fra Undaas, beretter man, at Dolmø Kirke skal være flyttet strax før den Sorte Død, og i Begyndelsen være bestemt til en Kirke og et Kloster tillige”. Klosteret kunne ha sitt utgangspunkt i bygningsmessige sider ved kirken, for eksempel sakristiet som ikke ble reist, men mer trolig refererer tradisjonen til at det på gården fantes et herberge for reisende. På 1700-tallet gikk fortsatt leia for jektefarten gjennom Dolmsundet (Schøning II:138). Rett opp/nordvest for kirken heter det Kjerkhaugen, mot nordøst ligger Kjerkvatnet, og en odde i øst heter Likberget. Ingen av topografene har opplysninger om førkristne graver i umiddelbar nærhet av kirken på Dolm. Langs sundet rett ned for kirken, på begge sider, samt på små holmer i sundet, finnes det derimot et større antall røyser og hauger. (Kildegjennomgangm til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)