Steinalderboplass, bortpløyd. De ovennevnte strandterrassene ligger lunt til i bunnen av Langfjorden. Boplassen befinner seg ca. 60 m fra Russeelva som har helårs vannføring. I årenes løp har det blitt funnet en stor del steingjenstander - hovedsaklig av skifer - og det var i dette området Nummedal foretok sin utgravning i 1930. Det har også blitt funnet steinalderredskap etter Nummedals utgravning - disse gikk tapt da tyskerne brente bebyggelsen under krigen. Gårdens eier opplyser at det har blitt funnet redskap av stein hovedsakelig fiskesøkk nesten over hele eiendommen - også disse er gått tapt under evakueringen. Det har ikke blitt funnet noen redskap etter 1945. Kan ha vært tuftefelt, men pløying er foretatt i mange omganger.
2022: Lokaliteten revurdert i forbindelse med fradeling, september 2022. Geometrien - som opprinnelig strakk seg som et rektangel med avrunda sider fra deler av 20-24 moh-terrassen på 6/73 og over til 20-22-moh terrassen på 6/36, samt ned på 11-15 moh-flaten der - så ikke ut til å stemme med hverken Nummedals beskrivelser i 1929 eller rapportene fra redningsbefaringene i 1994-95. Begge disse beskriver alle funn til å stamme fra terrassene 28-32 moh og 20-23 moh NV for den gamle postveien.
Terrassen av dyrket mark på 6/36 SØ for postveien fortalte eier Emaus hadde blitt brukt som potetland for mange år siden, men at han ikke kunne husket noe ble funnet der. Alle funn på eiendommen stammet fra terrassene som nå ligger under 6/73 (solgt til Finnmarkskollektivet for 30-40 år siden), ifølge hans far og farfar, som ble levert inn ved anledning. Vi lette i 2022 rundt på låven etter fiskesøkk han husket, men fant ingen. Disse har trolig blitt innlevert. Området som ble undersøkt i 1995 (20-23 moh, NV for postveien) ble ifølge Emaus kalt "Lillehållet" og var slåttemark på 1900-tallet.
Det ble gravd 12 prøvestikk på terrassen, inkl. to på terrassen 14 moh,, men med forbehold var alle negative. Det ble påvist et chertavslag av hvit chert samt et avslag av rød skifer i gressrøttene helt NV på terrassen, men grunnet den generelle funntomheten ellers her tolkes de som intrusive fra den egentlige boplassen som i dag ligger på 6/73, trolig gjennom landbruksaktivitet. Geometrien endret til å stemme med Nummedals beskrivelser og muséets rapporter fra 1995.