EIDSVOLL HELLIGKORS, ST. PETER OG ST. PAUL (hovedkirke), gnr. 63 Eidsvoll prestegård (Eidsvoll sogn).Kirken står på (gnr. 63) Eidsvoll prestegård. Den ble reist som en romansk steinkirke med den svært uvanlige grunnplan i form av et latinsk kors og med tårn over krysset. Ved utgravninger inne i kirken er det dokumentert graver eldre enn den stående kirken (NK 287). Tidlig på 1000-tallet er gården med kirke nevnt i Soga om Olav den heilage (kap. 75): ”Kong Olav var den gongen på Eid øvst på Romerike. Kjetil kom dit nett då kongen gjekk frå ottesongen… [Så] gjekk han i kyrkja og let syngje messe for seg.” I 1393 ble prestbolet ført som prestbolet allt Austerhusa og med skyldstørrelse (RB 429), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. Austerhusa er identisk med dagens Eidsvoll prestegård (NG 375). Opphavsgården da kirken ble reist het trolig Eid (jfr. NG 369f). Dette vises tydelig ved at sognet gjennom hele 1300-tallet ble kalt så vel Eid som Eidsvoll, men eldste belegg for Eidsvollr ser ut til å komme i første del av 1300-tallet. Av dagens gårder som hørte under Eid i tiden da kirken ble reist må foruten Austerhusa iregnes (61) Kirkemyrer og (62) Eidsvollbakken, og utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp trolig også (59) Egger. I 1400 ble det notert at det skulle gjøres åbud på prestbolet hvert tredje år (RB 559). Videre at biskopen under visitas skulle ha 3 nattleger firi Æidzualla ok Duraall og 1 nattlege firi Fæghrin ok Vrdadal, samt at han tok 6 huder (samlet) i katedratikum årlig av de to førstnevnte kirker og 2 huder (samlet) av de to sistnevnte. I 1426 og 1433 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Eidzuallum (DN IV:829, VI:448). Eidsvoll regnes for å ha vært samlingsstedet for lagtinget for det indre av Østlandet, Eidsivatinget (Sveaas Andersen 1995:257). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).