ENEBAKK ST. BOTOLF (hovedkirke), gnr. 115 Enebakk prestegård (Enebakk sogn). Den romanske steinkirken, som opprinnelig hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor står på (gnr. 115) Enebakk prestegård hvis opprinnelige navn er Enebakk (NG 210). I løpet av 15- og 1600 tallet ble det bygd til tårn i vest og et sakristi på korets nordside, begge i stein (NK 117). Utfra lokaltopografi og gårdsgrenseløp bør (dagens gnr. 119) Tobøl regnes til opphavsgården Enebakk i tiden da kirken ble reist. Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet uten navn men med skyldstørrelse (RB 401) og var rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Dette bekreftes ved ordlyden i bl.a. et brev i 1373: mer varom aa Jgnarbakka a prestgardenom (DN III:382). En innførsel av en skyldpart i fortegnelsen over mensalgodset (j Klukkare sættreno) i bygdelaget Kirkefjerdingen gjelder muligens (115/3) Klokkerud. Ifølge en opplysning i 1743 skal det ved kirken ”effter beretning i de papistiske tiider have været et canonicat, hvilket og synes troeligt, effterdj kongetiendens halve deel her oppebæres af capitulares i Christiania” (Røgeberg 2003:366). I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firir Ignabakka og han tok 4 huder i katedratikum, og presten skulle ifølge en dom av 1387 gjøre åbud på prestbolet hver tredje vinter (RB 561). I 1433 ble kirken ført opp som visitassted men uten antall nattleger (a Ignabakkæ … nætter, DN VI:448). Kannik Eysteins nærvær på Enebakk 25. februar 1372 skyldtes trolig visitas (DN VIII:194). Sørøst for kirken renner Preståa ut i Øyeren.