FJÆRE, gnr. 19 Fjære (Fjære sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 19) Fjære er i 1386 (fiardha *Kyrkiua, DN XXI:175), og prest på stedet nevnes i 1320 (sira Þorgylsi aa Fyrdi, DN I:160). Kirken har en døpefont i kleber datert til 1275-1325 (Solhaug 2001:42). Den romanske steinkirken fra rundt midten av 1100-tallet har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med sekundær apside og et sakristi fra nyere tid på korets nordside. Det kan se ut til at koret og apsiden er ombygd/utvidet på 1200-tallet, og det er mulig apsidehvelvet skal ses i denne sammenheng (Sinding-Larsen 1940). En rekke bevarte kvader, som i dag befinner seg på forskjellige steder i kirken, gir sammen med en usedvanlig høy vestportal antydninger om en mer kompleks bygningshistorie enn hva kirkens førsteinntrykk gir. I den vestre vangen i skipets sørportal står en gjenanvendt gravplate. Adelsætta på Talgje i Ryfylke hadde også eiendommer i Aust-Agder og oppholdt seg tidvis der, noe som kan forklare forekomsten av en gravplate etter den såkalte «Fjæreprinsessen» i Fjære kirke (Daae 1899:98). Rundt 1620 var Øyestad hovedkirke med annekser på Fjære og Froland (St.S. 199f). Gårdsnavnet (23) Spedalen refererer til et middelaldersk herberge (spitali, ”kloster”) nær ved kirken. Kort vei sørvest for kirken heter det Klokkeråsen, og rett i vest Kirkeåsen. Så vel vest som sør og øst for kirken ligger rester av et meget stort gravfelt, og kirken er tydeligvis reist i innerkant av dette. (kartreferanse: BP 009-5-4). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)