LUNDE (FOLLEBU), gnr. 24 (=142) Lunde (Follebu sogn). Steinkirken i Follebu står på (gnr. 142) Lunde, og Follebu skal være et bygdenavn (NG 184). 1775 beskrev Schøning den som identisk i utseende med Gausdal kirke. Men til forskjell fra Gausdal er Follebu en opprinnelig rektangulær bygning uten innsnevring for koret (Schøning I:180f, 189f), muligens bygd engang rundt 1300. Kirken har portaler kun mot vest og sør, sistnevnte i kirkens østre del. Portalene og vinduene har enkle spissbuer. Vinduet i øst er tredelt (Ekroll 1997:191). På 1570-tallet ble en skyldpart (1 hud) i Prestemarckenn ført først i fortegnelsen over mensa ved Gausdal kirke, og litt lenger ned (en part i) Enn Ødegaard hois berge (St. 155). Prestemarckenn skal ha ligget under Lunde (St. 302) og kan være identisk med den i 1341 omtalte prestegaarden. Betegnelsen kirkiu husinu a lunde 1339-40, kontra prestegaarden 1341 og sammen med Prestemarckenn på 1570-tallet, kan antyde at prestebolet på Lunde i middelalderen ikke var et bruk skilt ut steint og reint. Altså at presten hadde noen hus i tunet og retten til å dyrke et område, dvs. lå i sameie eller teigblanding på 1300-tallet, og at den fysiske utskillingen (?) var skjedd på et tidspunkt nærmere 1570-tallet. Lunde kirke stod uten egen prest etter Svartedauden, for i 1357 var det Gausdalpresten som skrev et vitnesbrev på gården (j sætzstofuonne Paalls j Boe, DN I:351). Til stede ved kirkeombudets salg av skyldpart under Lunde kirkes fabrica 1340 var Håkon prest i Follebu, kirkevergen ved Lunde kirke og fire andre menn – hvorav kirkevergen og tre av de fire andre var adelige (DN XXI:59). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).