GISKE STA. MARIA, ST. JOHANNES & ST. NICOLAY, gnr. 127 Giske (Borgund sogn). ”Den gamle Hovedgaards-Bygning, som har staaet imellem Gidske-Kirke og Gidske-Closter, er længe siden afbrudt og anvendt til Bønder-Huuse; saa at nu omstunder intet deraf sees uden nogle Levninger af Grundmuurede Kieldere, i hvis eene Afdeelning opvælder en Spring-Kilde, som giver Beboerne ypperlig Vand (…) Kirkens gamle Indredning eller indvendige Prydelser synes ikke at have været af sønderlig Betydenhed. Lige indtil Aaret 1726 er Guds-Tienesten nogle Gange om Aaret bleven forrettet i denne Kirke, som siden alt mer og mer forfaldt, saa at den ei alene mistede sit heele Tag, men og sin Indredning” (Strøm II:82). Eldste omtale av kirken er i 1309 (Gische kierche, DN XV:1), da den og presten ble betenkt i ridderen Bjarne Erlingssons testamente. Den middelalderske steinkirken fra rundt midten av 1100-tallet har rektangulært skip (utv. 12,3x8,8 m) med et smalere og heller langt, rektangulært kor (7,6x6,2 m) der det er to vinduer mot sør og et mot øst. Det er portaler kun i skipet, mot sør og vest. Det ytre murverket og veggåpningene er hogd i marmorkvader, mens sokkelen med sitt attiske profil er hogd i lokal bergart (Kloster 1957:386ff). Noen titalls meter sør for kirken, nede i sjøkanten, er det påvist deler av en stor steinbygning fra 12-1300 tallet (Ekroll 1997:272). Gården lå til lendmenn og adel gjennom vikingtid og middelalder, seinest til Fru Inger på Austrått (bla. DN VIII:525, 1524). Dedikasjonen er etter DN I:294. Ut fra en passasje i ei jordebok 1432 (AB 130) kan det se ut til at landskylden på 17 mmb i (gnr. 14) Haram da lå til fabrica ved Haram kirke men at Hakon Sigurdzsson oc Gidzskamenn kontrollerte denne, altså at Haram kirke da lå (som kapell?) under Giske. Giske kirke er (rimeligvis) ikke nevnt i Reformatsen 1589 (Thr.R. 63ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)