GLEMMEN, gnr. 2 Glemmen østre (Glemmen sogn). Den romanske (?) steinkirken, som har tilnærmet rektangulært skip og smalere, nær kvadratisk kor står på (gnr. 2) Glemmen østre (kalt vestre i NG 304). Den gården, muligens sammen med (dagens gnr. 1) Glemmen vestre utgjorde opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Hvorvidt også (3. 4) Nøkleby har vært del av denne er vanskelig å avgjøre. I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Haugh og med skyldstørrelse (RB 495), rimligvis et bruk av en gård, noe som bekreftes ved at det til samme tid lå en skyldpart i adhrom gardenom ¿ dvs. det andre bruket av Haug. Disse partene lå på 1570-tallet med bygsel til mensa ved Tune hovedkirke (St. 41) og den ene var rimligvis det tidligere prestbolet. Rygh antar derfor at Glemmen kirkes prestbol kan ha vært part av (dagens gnr. 2135. 2137) Hauge i Tune sogn (NG 309). Samtidig mener han at den skyldpart i (dagens gnr. 2138) Rå som i 1397 lå til Tune kirkes mensa (Jtem Roar alt ij merka bool som gamalt prestbol var, RB 490) også hadde vært prestbol til Glemminge kirke (NG 301). Hauge og Rå ligger mer enn 1 km fra Glemmen i nord hhv. nordvest, og både navnetyper og lokaltopografi antyder at de tre gårdene var separate gårder også i tidlig- og høymiddelalder. Den sannsynlige forklaringen er derfor at det inntil et tidspunkt før 1397 stod kirker både på Hauge og Rå, og at de ovennevnte prestbol er en klar indikasjon på det (se nedenfor), og at presten på Glemmen i 1397 hadde et bruk av Hauge som prestbol. Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 194). Fra kirken og nordover mot Rå/Hauge løper Kirkeveien, trolig en gammel ferdselsåre. Få titalls meter østnordøst for kirken ligger restene av et gravfelt.