LOMEN, gnr. 33 Lomen øvre (Lomen sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 33) Lomen øvre på grensa mot (34) Lomen søndre er i 1344 (Lomens kyrkiv, DN II:264), men presten nevnes i 1325 (Asle prestar a Lomene, DN II:157). Kirken har dessuten foten av en døpefont i kleber datert til 1150-1200 (Solhaug 2001:63). Prestegård nevnes 1345 (setzstofwonni a prestgardenum j Huams hærade, DN V:184). Rundt 1750 ble stavkirken fra andre halvdel av 1100-tallet nær fullstendig ombygget. Etter 1914 er den kun blitt brukt til Olsokmesser hver sommer. Kirkegården er nå ute av bruk (Jahnsen 1983:65f). Nåværende Lomen kirke står på (30) Hove 1,8 kilometer vest for stavkirken, og rett opp/nordøst for denne ligger Krøssengen under (24) Egge – muligens med referanse til et tidligere kors i friluft. Gjennom middelalderen har betegnelsen på sognet skiftet mellom Lomen og Kvamsherad (DN II:264, DN IV:160 osv.). Kvamsherad skal ha bestått av Lomen sogn, eller muligens kun gårdene på østsida av vassdraget, med tillegg av Kvålegårdene i Slidre sogn (NG 295). Rundt 1620 var Slidre hovedkirke med annekser på Lomen, Hegge, Rogne, Volbu, Fyrstrå, Øyjar (St.S. 146ff), og situasjonen var den samme i 1743 (Røgeberg 2004:185). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - tektsen er oppdatert 12.11.13).