LØRENSKOG, gnr. 111 Hammer (Lørenskog sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor (NK 179), står på (gnr. 111) Hammer rett øst for gårdene og ned for en ås. Rygh har 1594 som eldste kilde til gårdsnavnet Hammer (NG 280), men muligens kan den skyldparten i Hamre som i 1393 lå til Gjerdrum kirkes mensa (RB 415), og som hos Rygh er ført til et bruk av (27) Fjælstad i nabosognet Gjerdrum (NG 303), i stedet gjelde Hammer i Lørenskog sogn (RB 682). Kirken er ikke er nevnt med gårdsnavnet i middelalderen, kun bygdenavnet Lørenskog. Utfra lokaltopografi og navnetyper bør i tillegg til Hammer også (dagens gnr. 112) Torshov og (113) Nordby kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Eventuelt kunne denne ha hett Leireimr (jfr. NG 276). Det ble ikke ført prestbol til kirken i 1393 (RB 406), men på 1570-tallet lå det en bygselpart i Hammer til mensa ved Skedsmo hovedkirke (St. 127) hvilket er en indikasjon på et tidligere prestbol. I 1400 skulle biskopen under visitas ha 2 nattleger firir Fith ok Aker og kirkene på Rælingen og Lørenskog, og han tok 4 huder i katedratikum for Fet og 1 firir Ræling ok Løyrinskogh (RB 561, DN VI:448). Aker var bygdenavnet på den del av Fet sogn som lå vest for Glomma og den del av Skedsmo sogn som lå øst for Leira (NG 245). Om lag 100 m vest for kirken, oppe på åsen ligger et gravfelt.