GRAN ST. NIKOLAI OG ST. MIKAEL (hovedkirke) samt GRAN STA. MARIA, gnr. 167 Gran prestegård (Gran sogn). Mariakirken ble i 1328 (PN 133) betegnet som capella, og i og med at Nikolaikirken trolig var fylkeskirke – og dermed sognekirke – faller det urimelig å anta at Sta. Maria var anneks under St. Nikolai i og med av avstanden de to imellom er ca. 20 meter. Muligens kan kapellet ha fungert som privatkapell (oratorium) for stormennene på Gran, men alternativt kan den ha vært kirke for et bondegilde på Hadeland. At den skulle ha vært bygd som klosterkirke er mindre sannsynlig jfr. dens opprinnelige korsformete grunnplan. Sven Rosborn argumenterer imidlertid for et klosterlignende anlegg i Mariakirkens første tid (Rosborn 2013:80-82). Steintårnet sydøst for Mariakirken ble etablert som støpul 1861-1863. Tårnets 3. etasje i tre er et yngre tilbygg. I middelalderen var steintårnet et hjørnekastell i en ringmur. Denne omkranset begge kirkene med kirkegård. Noe tilsvarende anlegg på landsbygda i Norge kjennes bare fra Trondenes i Harstad kommune, Troms. (Ekroll 1995:186; Rosborn 2013:45f). Kannikedømmet på Gran må ha vært et av de viktigere i Norge, for i 1434 anbefalte kong Erik til pave Eugenius IV sin kapellan Olaf Nilssøn, kannik i Hamar og sogneprest på Gran til biskop i Bergen etter Arnold Klemetssøn (DN I:747, jfr. VII:393, I:745, 746). Etter presten Palne er det bevart et segl fra et brev i 1407 (DN II:597). Seglet har omskriften «Seglet til Palne Håkonsson», og det har en avbildning av en alterkalk; etter Alv Karlsson som titulerte seg prestæ a Gran ok Vagha (1477, DN II:903) med motiv en alterkalk (Nyqvist 2013). Under biskopens visitas i september 1594 ble menigheten formanet å reparere kirkegården ”som er sommesteds forfalden, och haffuer verit en skiøn mur omkring” (JN 286). Det ser ikke ut til at det ble ført bygselrett i Gran prestegjeld på 1570-tallet, hvilket gjør det vanskeligere å benytte skyldparter i anneksenes kirkestedsgårder som indikasjon på tidligere prestebol.
På 1570-tallet benevnes kirken både som Grannss Hoffuitt Kiercke som Kallis S: Nicolaj Kiercke (St. 187) og som grans Hoffuitt Kiercke som Kallis S: Michaels Kiercke (St. 188). I første halvdel av 1600-tallet ble St. Nikolai benyttet konsekvent (St. 189ff). Under biskopens visitas i september 1594 ble menigheten formanet å reparere kirkegården. (07.11.13 Jan Brendalsmo/Jan-Erik G. Eriksson)