HESBY (FINNØY/SKUDEGJERD, hovedkirke), gnr. 15 Hesby (Hesby sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 15) Hesby, også kalt Finnøy (samt Skudegierd som er navnet på prestegården, St. S. 23, NG 249), er i 1296 (Finnroey kirkiu, DN I:84). Rygh (NG 245f) vil forklare navnet Finnøy med at det er mannsnavnet Finni sammensatt med øy, og mener det bør gå tilbake på en opphavsgård i folkevandringstid. Navnet er således ikke et (opprinnelig) områdenavn men et gårdsnavn. Prestegårdens navn viser at den er utskilt fra Hesby (NG 249). Kirken står som del av tunet på Hesby. Steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Et kraftig vesttårn ble fjernet tidlig på 1800-tallet. Korportalen ble murt igjen ved restaureringen 1871, samtidig som korbuen ble utvidet og kirken fikk ny forhall i vest. Stiltrekk ved veggåpningene kan datere disse til midten av 1200-tallet. (Lexow 1958:46f, Daae 1899:315, 333). Det er bevart rester av kirkens middelalderske døpefont i kleber som er gjenanvendt som dekorative elementer i kirkens forhall fra 1871 (Lexow 1958:49), datert til 1225-1275 (Solhaug 2001:40f). Kirken er likevel trolig fra 1100-tallet, for den kan ha fått nye veggåpninger i løpet av middelalderen slik vi finner det ved svært mange andre kirker. Dersom det er riktig at Fru Ingeborg på Fit lot bygge nytt todelt vindu i korets østvegg i 1309 (DN IV:82), må det nåværende tredelte vinduet – som også er middelaldersk – være yngre. Ifølge en tradisjon skal Hesby kirke være bygd på 1090-tallet: «(Da) skal have boet i dette præstegield, de 2de i gamle skrifter, sær renommerede mænd germani fratres sc. Find og Aslach Collungssønner. Find, som den ældste broder og derhos meget bemidlet, som skal have været eponijmus til den øe Findøen, har boet paa gaarden Hæsby, næst hos kirken, og da med første catholske biskop i Stavanger hans raad og myndighed bygte Findøe, eller Hæsbye, kirke, hvortil hand og skal have faaet assistance af 2de munke, som besøgte Engelland og Schotland, og der jndsamlet collect til denne kirkes fulde istandsettelse» (Løyland 2006:93). Denne tradisjonen hadde amtmann de Fine fått fra «den kongelige historieograph Tormod Thorfæsen paa Stangeland i Carmsund». Hesby var høvdingesete på 1000-tallet og var i middelalderen bosted for ei lendemannsætt (Daae 1899:100, Iversen 2008:56). Denne ætta hadde rundt 1400 egen huskapellan (þa sem ek var fru Katrinar cappellan j Hest by sem herra Ogmundz Finndzsons hustrv, DN I:640). I 1409 ble Hesby avstått til kronen etter fordringer (DN I:619). Hesby var rundt 1620 hovedkirke med Talgje som anneks (St.S. 93). 21. oktober 1446 (DN IV:898) samt 26. november 1449 (DN IV:914, 915) var biskop Gunnar trolig på visitas på Skudegjerd. Rett ved kirken står en bauta, sørøstover fra kirkegården ligger rester av et stort gravfelt, og kirken må være reist i kanten av dette. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)