HOBØL STA. MARGARETA (hovedkirke), gnr. 106 Hobøl prestegård (Hobøl sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning (NK 17) står på (gnr. 106) Hobøl prestegård hvis opprinnelige navn er Hobøl (NG 383). Ca. 1400 ble det ikke ført prestbol til kirken, men Hobole alt med skyldstørrelse ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 122). I 1402 utferdiget presten sira Simon et brev i Hobøløs stofwo a prestgardenom (DN IV:722), hvilket antyder at det var først rundt 1402 at det ble opprettet prestbol på Hobøl. Dette vises også i et brev 1420 der det ble gitt gave ¿til boenahalz firi fyrnæmfdæn bondæ sin prestonom til bordheldis a Hoboele hwan æfter annen¿ (DN I:667). På 1570-tallet lå en skyldpart i Stennbøll til mensa ved Hobøl kirke, men den hadde inntil nylig ligget til fabrica (St. 13) og er i ettertid gått inn under Hobøl prestegård (NG 391). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården og Stenbøl, begge nevnt i RB (Hobøle, Steinsbøle s. 126), også (dagens gnr. 59) Hovin ha ligget til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1400 skulle biskopen under visitas ligge her a Hobøle ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 549). 1487 skulle biskopen på visitas liggia ij nætter a Hobøøll (DN V:809). 18 mars 1391 var trolig biskop Eystein på visitas på Hobøl (DN I:530), likeså 19 februar 1403 (DN V:427). 1426 avsa biskop Jens dom i saken mellom prestene på Vestby og Hobøl ang. Gardha kirkio prestlighæ rentor: "prestenn a Hobøle hafue firi starf sitt ok thionesto sem han ther gerer tidhakaup landskyld ok offer alt sæm ther fæller tha han ther messo sægher vttan fyrnempda ij dagha" (DN I:711). Mesteparten av tjenesten ved Garder kirke ble tydeligvis da gjort av Hobølpresten. Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 324).
20.09.2012 Per Erik Gjesvold, ØFK:
Kilder:
DN I brev 278 (1342) «Arne Halwardzson prestr a Hobæle».
DN III 1104 (1526) jordsalg på vegne av kirken Sancte Margith i Hobøl.
R. B. 122, 549.