Avgrensning av middelaldersk kirkested på Holter. Holter kirke var sognekirke med egen prest i middelalderen, den er bl.a. nevnt i skriftlige kilder på 1300-tallet. Kirken ligger på en slette som faller bratt av mot vest, like vest for kirken. Trolig har kirken ligget på samme sted siden middelalderen. Kirken var i 1600-årene en stavkirke. Kirkebygget er endret og utvidet flere ganger, bl.a. mot vest i 1877. Kirkegården er utvidet bl.a. mot syd og i øst 1842. I henhold til "Norges kirker" av Håkon og Sigrid Christie, Oslo 1962, bind 2, s. 311 var kirkegården tidligere omgitt av tregjerder som ble vedlikeholdt av bygdefolket. Middelalderkirkegården har naturlig avgrensning i vest i kanten av skråningen, trolig har det vært en mur som har avgrenset også kirkegården på dette stedet. I nord og øst følger trolig middelalderkirkestedet den eksisterende avgrensning, da det ikke er terrengmessige tegn på at arealet her har vært annerledes i utforming. I syd har kirkegården blitt utvidet. Trolig finnes det svake rester på overflaten etter denne tidligere kirkegården i det flatere partiet nærmest kirken. Om lag 30 m syd for kirken endres kirkegården i overflaten, og en svakhelning går ned mot veien. Det står en trerekke i knekkpunktet og kirkegårdsmuren i øst viser endring i oppbygging og struktur på samme sted. Riksantikvarens avgrensning av middelalderkirkestedet vises på vedlagte kart. I tillegg kommer en sone på 5 m som også er automatisk fredet, jfr. kml. § 6. Kirkegården har ifølge våre opplysninger vært i sammenhengende bruk sidenmiddelalderen. Riksantikvaren vurderer det slik at i de områdene der kirkegården har vært i sammenhengende bruk, er det små sjanser for å finne intakte rester etter middelalderkirkegården. Vi kan derfor godta at graver som har vært benyttet sammenhengende innenfor middelalderkirkegårdens grenser, fremdeles kan benyttes til dette formålet. Det gis ikke mulighet til å ta opp nye graver eller gjøre andre former for inngrep innenfor middelalderkirkegården.