HOPPERSTAD (VIK), gnr. 39 Hopperstad (Vik sogn). Eldste omtale av kirken er før 1340 (kirkian a Hopreks stodum, BK 50a), av prest i 1322 (Kolbein prestr j Vik, DN II:147). Vik er et bygdenavn (NG 150), og det framgår ikke eksplisitt hvilken kirke som menes – Hopperstad eller Hove. Det mest sannsynlige er likevel at førstnevnte var hovdkirke også i seinmiddelalderen, noe flere av brevene tyder på (DN XII:150, 1413; DN XII:182, 1426; VII:170, 171, 176, 1340; jfr. også NG 171). Hopperstad stavkirke er bygd i andre fjerdedel av 1100-tallet og kraftig restaurert i 1885-91 som Fortidsforeningens eiendom. Dens opprinnelige eksteriør er i hovedsak ikke kjent. Skipet har portaler i vest og sør, koret i nord. Daterte fundamenteringstømmer, gjenanvendt i stavkirken, samt fragmenter med dekor i Urnesstil antyder en eldre kirke på stedet fra ca. 1060. Sognene til Hopperstad og Hove ble nedlagt i 1875 og ny kirke bygd på (gnr. 40) Vik prestegard i 1877. Stavkirken på (39) Hopperstad og steinkirken på (26) Hove ble likevel stående, og kirkgården på Hopperstad er fortsatt i bruk (Aaraas & al 2000b:129ff). Nykirken på Vik står ca. 500 m nordøst for Hopperstad kirke. Før ca. 1340 lå det høvelig med landskyldparter til både mensa og fabrica, og også her er det påfallende at det lå mange parter i andre kirkesogn (Tjugum, Kvamsøy, Tenol, Fresvik, Njøs, Arnafjord, BK 50a-b). Skyldparten j Grof j abølet (den seinere prestegård) ble ikke da ført først (Inprimis) i fortegnelsen over mensalgods, så muligens ble Grof på dette tidspunkt bygslet bort. Også i 1522 var Grof bortbygslet (NRJ III:408), så trolig ble ikke skyldparten etablert som prestebol før Hopperstad ble hovedkirke ved reformasjonstiden. Ca. 1600 var Hopperstad hovedkirke med annekser på Hove, Kvamsøy, Arnafjord, Austreim og Jostedal (JBB 158ff). I 1743 var Hopperstad (Vik) hovedkirke med fire annekser, derunder Hove (de øvrige unevnt) (Løyland 2006:301f). Brevet i 1340 (DN VII:170), der biskopen påla presten i Vik å kreve inn katedratikum og småtiende, er interessant mht. at de som det skulle kreves av var prestar eðr adrer kirkna vmbods menn. Disse ”andre” bør trolig i første rekke forstås som høgendeskirkeeiere, selv om også kirkeombudsinstitusjonen på denne tiden var begynt å bli etablert. En jordebok for Munkeliv fra 1427 (DN XII:190) omtaler gården (36) Bø som liggende i Sogne i Uikabygdh. Også (32) Espesete og (34) Midlag er nevnt på 1480-90 tallet å ligge j Vikebygdi (DN XII:257). Trolig viser dette til et gammelt hovedbøl (Bø) for nåværende gårder vest for elva Hopra, og der Hopperstad er en av utskillingene. Bnr. 12 under Hopperstad heter Klokkargarden. Et område av fjellsida vest for dalen, og som ligger til prestegården, heter Prestberget. Fra Hopperstad er det kjent et stort antall arkeologiske funn fra yngre jernalder, og gården må ha vært av de mektigste i Vik i middelalderen (Anker 2000:133 m/ref.). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69).