HØYVÅG (Høvåg), gnr. 49 (=96) Høyvåg nedre (Høyvåg sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 96) Høyvåg er rundt 1620 (Hæuaags kiercke, St.S. 207), men sognet er nevnt i 1416 (Høyuaaghe sookn, DN III:627). Kun skipet fra den romanske steinkirken fra 1100-tallet (?) er bevart. I 1768 ble dette forlenget mot vest med en trekonstruksjon med takrytter, og et tverrskip mot nord og et sakristi mot sør ble reist i 1828-1831 (Ekroll 1997:245). Trolig har kirken hatt den tradisjonellse form med rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. Kirken er i liten grad dokumentert. Rundt 1620 var Vestre Moland hovedkirke med anneks på Høyvåg (St.S. 207). Til samme tid lå det 3 huder i skyld i Høyvåg nedre til mensa ved Vestre Moland kirke (St.S. 209), en indikasjon på et tidligere prestebol til Høyvåg kirke. Rett ned for kirken heter det Kjerkenes, i sundet mot vest Kjerkekilen og et stykke mot nord Kjerkemyra. En førkristen grav lå tidligere rett ved kirken: «Steinringen er borte, men den er ikke sagn. Kirkas mangeårige organist Kirsti Hæstad, født i 1907, kunne fortelle at da hun gikk på skolen, tok læreren med elevene til vollen ovenfor kirka og viste dem de store steinene som stod i ring. Den forsvant på 1960-tallet» (Jessen 2004:6). Tre sagn relaterer byggestart for Høyvåg kirke på tre forskjellige steder: Ulvøysund, Kjøstveit og Hærklev (Jessen 2004:6). Sagnene kan vise til lokaliteter hvor det tidligere har stått kirkebygg som ikke er dokumentert på annet vis. (Kildegjennomgang tilk registrering av middelalderkirkgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Tillegg 2020;
I forbindelse med fjerning av gammel kalk sommeren 2020 så man veldig tydelig at kirken ble ikke forlenget mot vest i 1767-68, men antakelig utvidet både mot øst og vest. Det ble observert et tydelig skille i steinen. Hvis en ser på de fire vinduene så ser man også at de to midterste er grovere utført en de to «nye» som ble utvidet i 1767-68.