IDD (hovedkirke), gnr. 51 (=190) Torp (Idd sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken står på (gnr. 190) Torp. Kirken har rektangulært skip, og det rekatangulære men noe smalere koret ble forlenget i seinmiddelalderen (NK 87ff). Det ble ikke ført prestbol til Idd kirke i 1397, men skyldparter i Heidhom og Thorpe ble ført først i fortegnelsen over kirkens mensalgods (RB 505). Førstnevnte er trolig identisk med prestegarden med underbruk på 1570-tallet (St. 27), hvilken på 1590-tallet kaltes Meelhee (Hede mellom, JN 241) og som i dag er den samme som (56=195) Idd prestegård (NG 203). Rygh vil utfra navnetyper definere to gårder i dette området i historisk tid, Heidar og Idd (NG 202ff). Den første skulle bestå av Idd prestegård, (55=194) Heier og (57=196) Ystehede, den andre av Torp, (50=189) Nordby og (53. 54=192. 193) Bø. Ut fra lokaltopografien, gårdsgrenseløp og navnetyper bør begge disse navnegårdene til Rygh har hørt med i opphavsgården Idd i tiden da kirken ble reist, trolig også inkludert (dagens gnr. 36. 37=175. 176) Hov og (58=197) Snekketorp. Samtlige av de her nevnte gårder befinner seg i et lite dalføre med et bekkedrag som munner ut i Iddefjorden 2-3 km sør for kirken. Snekketorp ved dalmunningen viser til landingssted for større skip, noe som kan understøtte tanken på Idd som en gammel storgård. Adelsslekten Stumpe hadde Heidar på 1300-tallet, og både Hakon Stumpe og kona fru Øylin er ført som givere av skyldparter i de forskjellige bruk av gården (RB 506). Biskop Jakobs tilstedeværelse på prestegården 25 november 1411 skyldtes trolig visitas (DN V:476). Kirken har en romansk døpefont i kleber (NK 90). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKJU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02335-21)