KAUPANGER, gnr. 105 Kaupanger herregård (Kaupanger sogn). Eldste omtale av kirken er før 1430 (Kaupangrs kirkia, BK 46a), men prest nevnes allerede i 1308 (sira Ommvndr i Kaupangre, DN IX:80). Kaupanger stavkirke står på (gnr. 105) Kaupanger herregård, på en lav terrasse over der elva munner ut i Amlabukti. På gårdens grunn lå i middelalderen Lusa-kaupangen, trolig operativ på 1100-tallet, og gården var tydeligvis på et tidlig tidspunkt krongods idet kong Sverre hadde sin sysselmann Ivar Dapi der. Kaupangen lå trolig i området mellom kirken og sjøen, der nåværende hovedgård ligger, og gården er nevnt som fylkestingsted etter 1200 (Anker 2000:65 m/ref.). Nåværende kirke er ut fra portalenes stiltrekk samt dendrokronologiske analyser bygd rundt 1140 (Anker 2000:63 m/ref.). Det er påvist to eldre kirkebygg under den nåværende. Den eldste var en stolpekirke fra siste halvpart av 1000-tallet, den andre stolpebygningen var fra tidlig 1100-tallet og brant kort etter. Den eldste kirken kan ha vært en rektangulær bygning, mens de to yngre kirkene har rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. På et tidspunkt mellom 1200 og 1350 ble nåværende kirke utvidet mot vest med 3,5 m, og grunnarealet for skipet ble da 13 x 7,5 m. I 1625 ble koret ombygget og forlenget. Både skip og kor er treskipet. I 1959-65 ble den stående kirken restauret og ført stilmessig tilbake til 1600-tallet. I 1862 ble det funnet 72 brakteater under det nåværende kirkegolvet, de eldste fra første halvdel av 1200-tallet (Heiberg 1970:39ff, Aaraas & al 2000b:196f). Det ser ut til at kirken har portaler kun mot vest og sør i skipet og mot sør i koret. Før ca. 1340 lå det godt med skyldparter til mensa men kun én til fabrica (BK 46a-b). Selv om gården var krongods var et bruk av den prestebol før 1340, da det på denne tiden lå 4, 5 mmb j Kaupangre j abølet. Ca. 1600 lå Kaupanger som anneks til hovedkirken på Stedje (JBB 139f). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)