KVAMSØY, gnr. 91 Kvamsøy (Kvamsøy sogn). Eldste omtale av kirken er ca. 1330 (Huams øyiar kirkiu, BK 30b). Steinkirken på (gnr. 91) Kvamsøy, som ligger om lag 50 m fra fastlandet, har rektangulært grunnplan der skip og kor har samme bredde – innvendige mål er 17,8x7,9 m. Opprinnelig ser det ut til å ha vært portal kun i skipets vestvegg. Portalen er i kleber og har klar spissbue. Inntil portalen på dens nordside finnes en nisje i hogd kleber innfelt i vegglivet. De bevarte opprinnelige vinduer (et mot sør, et mot nord, et mot øst og et i gavlen mot vest) er i hogd kleber og med spisse buer. Inntil kirkens nordvesthjørne, mot nord og vest, er det sekundært reist støttepillarer. Kirken er trolig bygd rundt 1300, en datering som understøttes av et kalkmaleri, og trolig hadde den flat himling også i middelalderen (Aaraas & al 2000b:102f, Anker 2000:156 m/ref.). Nåværende Kvamsøy kirke bygd 1903 står få kilometer mot vest, inne på fastlandet på (88) Sæle. Før ca. 1340 lå det kun fem gårdparter til mensa og ingen til fabrica (BK 51b-52a). Det var ikke prestebol til kirken i middelalderen. Ca. 1600 lå Kvamsøy som anneks til hovedkirken på Hopperstad (JBB 158ff). ”Denne Kirke, som er meget liden, grundmuret, og som det synes af høi Alder, skal efter Sagnet være en Gavekirke af Engelsmænd, endnu mens Kopanger Kjøbstad stod ved Magt” (Kloster 1944:143). Kvamsøy har muligens vært et sentralsted i den tidlige middelalder, i og med at kong Sverre i 1184 bød sogndølene møte her for å få til forlik, etter at de året før hadde drept hans sysselmann Ivar Dapi i Kaupanger (Sverre-soga, kap. 82). Drøye 100 m sørvest for kirken ligger rester av et gravfelt. Det skal være en Olavskilde på øya. Et gravkapell som familen Munthe ca. 1720 lot bygge på nordsiden av kirken ble revet i 1875 (Kloster 1944:155). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)