SKÅLA (KVINNHERAD, hovedkirke), gnr. 82 Skåla (Kvinnherad sogn). Skåla er gammelt krongods, og på 1500-tallet lå gården til lagmannen i Bergen. Et stedsnavn på gården er Årmannshaug (Havnelid 1988:142f). Steinkirken (Rosendal kyrkje) står på (gnr. 82) Skåla om lag 300 m opp fra Skålavika. Den har rektangulært skip med et smalere, rektangulært kor samt en tilnærmet kvadratisk tårnfot i vest. Bygningen har kleberkvader i veggåpninger og utvendige hjørner. Samtlige veggåpninger har spisse buer, hvilket gir antydning om en byggetid i siste fjerdedel av 1200-tallet. Tårnfoten har stein i varierende størrelse, mens skipet har tydelige avrettingsnivåer. Skipet har tre portaler, koret én, og det er portal uten døranslag melom skip og tårnfot, samtlige spissbuede, mens den brede korbueåpningen har rund form. Koret har et stort, tokoblet vindu i sør- hhv. østveggen samt to mindre i nordveggen. Skipet har to vinduer i nord-, sør- og vestveggen, og tårnfoten har små lysglugger i nord- og sørmuren samt to lydglugger i vestveggen. Tårnfoten har klokkeloft, en lav mellometasje og en høy underetasje (NK 152f). Den rundbuede korbueåpningen skal visstnok tidligere ha vært om lag 2 m smalere og spissbuet. Kleber til kirken skal være hentet på (29) Netland på Hatlestrandi (Stuland 1924:188). Kirkens inntekter er ikke nevnt i BK, mest trolig fordi siden der den skulle stått mangler, men i registeret 1408 er det ført Malmanger require in Skala (dvs. For Malmanger, se under Skåla, pers.kom. Espen Karlsen). Malmanger er ikke kjent som kirkested. En mulig forklaring kan være at siden Skåla mest trolig var fylkeskirke og gården således krongods, kan BK`s skribent ha villet fokusere på prestens bosted og ikke kirkestedsgården slik vanlig er i BK. Kirkegården kan se ut til å ha bevart sin middelalderske utstrekning mot vest, sør og øst, og mot nord kan en utvidelse leses av en terrassemur (NK 166). På kirkegården sto rundt 1900 om lag 40-50 hjulformede gravsteiner i kleber, med middelaldersk form, men disse skulle være produsert og brakt over fra Østlandet tidlig på 1800-tallet (Bendixen 1904:224). Inne på kirkegården sør for kirken skal det være observert rester av kalkmurt mur under graving for en grav (NK 153). Muligens kan dette være et lite kapell, eller en anakoretbolig (jfr. Seljord og Tuddal kirker i Telemark). ”Gravhøie og Steenrøser findes paa flere Steder i Præstegjeldet, større og mindre, men fornemmelig paa Gaardene Skaale [etc] (…) Paa Gaarden Skaale er nede ved Søen en Fordybning i Jorden af 60 Alen Længde og 30 Alen Bredde, formodentlig et gammelt Skibsnøst” (Neumann 1836:272). ”Skåla, som har vore den sentrale garden i denne bygda, har hatt mange graver frå eldre jernalder, men dei fleste funna har kome bort. Langs med terrassekanten ved kyrkja låg fleire gravhaugar” samt et større flatmarksgravfelt fra yngre jernalder funnet ved dyrking i 1918 (Vaage 1972:71, 92ff). Skråningen ned mot åkerstykket Kyrkjegarden på bnr. 5 kalles Kyrkjebrotet (Havnelid 1988:165). (kartreferanse: AN 047-5-4). (KIldegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder sv NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)