Også her skal samene være gravlagt på et eget område på kirkegården iflg. Ø. Bottolfsen (i Slettjord og Guttormsen). Befaring 2006: Kirkegården omgir kirka og er ikke lenger i bruk. Kirkegården omfatter et videre område enn det som i dag er innhegnet av kirkegårdsgjerdet. Gjerdet ble satt opp i 1928 i forbindelse med nødsarbeid. Det er bygd av stein og har en smijernsport mot nordnordøst. I flere sammenhenger er det funnet menneskebein utenfor dagens kirkegårdsgjerde blant annet i forbindelse med graving av ei grøft langs vegen ved kirka. Mellom vegen og kirkegårdsgjerdet i nord-nordøst er det i dag en hage samt dyrka mark. Marka var nyslått da befaringa fant sted. Kirkegårdsgjerdet har en forlengelse mot nord i forbindelse med den nevnte hagen. I området mellom vegen og kirkegårdsgjerdet i øst og sør er det høy urte- og gressvegetasjon. Ei grøft er anlagt i nordøst-sørvestlig retning på tvers av det søndre området. Her finnes også en telefonstolpe. Mot vest grenser gjerdet til en bergknaus. På bakgrunn av de nevnte beinfunnene ble kirkegården avgrenset slik at området mellom kirkegårdsgjerdet og vegen i sør, øst og nord også ble tatt med. Innenfor kirkegårdsgjerdet var det flere gravmerker, alle i standardisert utforming. Det eldste var fra 1842. Umerka graver sees som forsenkninger i markoverflata innenfor kirkegårdsgjerdet. I følge kirkegårdstjeneren skal det ved graving av graver være funnet flere lag eller etasjer med graver i jorda. Kirkegården innenfor gjerdet er godt vedlikeholdt.