STØDLE KRISTKIRKE (hovedkirke), gnr. 35 Støle (Støle sogn). Kirken står på (gnr. 35) Stødle på brinken av en terrasse som trolig har huset et større gravfelt, få kilometer øst for kirkestedsgården (9) Gjerde (Etne). Den opprinnelige steinkirken hadde rektangulært skip og et smalere, rektangulært kor. Kongsmenn fra Støle er kjent fra sagaene (Ingvaldsen 1996:38 m/ref.). Støle var i Erling Skakkes eie (NG 71), og muligens kan byggingen ha skjedd i hans tid rundt 1160. Den blir ca. 1600 omtalt som Christ kiercke/Hoffuid kiercke (JBB 209f). Forlengelsen mot vest i form av et utvidet skip er skjedd før 1650-tallet, men etter at et nybygg av forlengelsen – i tømmer – skjedde på 1690-tallet. Tårnet i vest ble bygd til i 1879, men det hadde stått et tretårn der også på 1660-tallet. Steinkirken har kvader i utvendige hjørner, korbuen og portalene. Den har korportal mot sør og portal i skipet mot nord, og det må i tillegg ha vært en vestportal i skipet. Kvaderen i veggåpningene er av kleber. I korets østvegg er det et lite rundbuet vindu med kvader i kleber (NK 71ff). Steinkirken utgjør i dag sakristi og kor i nåværende kirke. Ut fra ØK kan det se ut til at kirkegården har en eldre utstrekning mot vest og nordvest, mens den er noe utvidet mot sør og øst og mye utvidet mot nordøst. At kirken ikke er nevnt i BK – ei heller i registeret til BK – kan ha sin årsak at den fortsatt var adelig høgendeskirke, jf Erling Skakkes tidligere eierskap. Det er ikke kjent prestebol til Støle før (32) Enge nevnes som sådan ca. 1600 (JBB 10). Enge er en stor gård i Støle-elvas meanderlandskap mellom Støle og Gjerde, og det er uvisst hvilken gård den er utgått av – muligens Støle ifølge Dyrvik (1972:304). Rett øst for kirken heter det Kyrkjeåsen. De nærmeste gravhaugene fra det (tidligere) store feltet i nord og sør ligger rundt 100 m unna. I området rundt kirken er det gjort en rekke gravfunn fra eldre og yngre jernalder (Dyrvik 1968:232).Feltet på Støle inneholder 42 kjente gravminner (Ingvaldsen 1996:38). ”I Kirkegaardsmuren, tæt ved Kirkeporten, ligger en mægtig Bautasteen, 10 Alen lang, paa det bredeste 1 ½ Alen, men spids op til Toppen” (Neumann 1836:274). På gården finnes en fjellknaus kalt Hæ`lgaberg, og på denne er det hogd inn en mengde skålgroper og noen figurer; etter tradisjonen skal skålgropene være frambragt av doppskoen på gårdsvaktens spyd (NG 71). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-48)