SØGNE (hovedkirke), gnr. 1 (=71) Prestegården (Søgne sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 71) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Søgne (St.S. 223), er rundt 1620 (Søgne hoffued kiercke, St.S. 222). Derimot nevnes prest, sogn og prestebol på stedet i 1344 (DN I:291). Rundt 1620 var Søgne hovedkirke med anneks på Greipstad og det var 48 gårder i Søgne sogn (St.S. 222, 224). Til samme tid ble det påpekt at det ikke fantes inventar på prestegården, i og med at Søgne i 1604 var blitt skilt ut fra Oddernes prestegjeld (St.S. 223). Middelalderkirken ble revet på 1630-tallet, og Søgne gamle kirke sto ferdig rundt 1640, trolig på samme tuftsted (Vreim & Helland 1959:6). Denne ble bygd i tømmer og har rektangulært grunnplan med smalere, rektangulært kor. Et tårn i vest ble bygd til rundt 1760, og sakristiet inntil korets nordside sto ferdig et par tiår tidligere. Nye Søgne kirke står på (71) Lunde, drøye 3 kilometer mot vestnordvest, dit kirkestedet ble flyttet 1861 (NG 46). Den gamle prestegården ligger rundt 100 meter nordvest for kirken, og denne er i dag kommunens kultursenter. I et brev av 30. august 1344 nevnes det at møtet med Stavangerbiskopen ble holdt i prestestova. Om det betyr at presten da kun hadde ei stue på gården, eller om et selvstendig prestebruk med flere bygninger da allerede var etablert, er vanskelig å avgjøre. På møtet ble det med biskopens godkjenning gjennomført et makeskifte, slik at Søgnepresten skiftet fra seg en skyldpart i et bruk av Søgne - Midhuus j Sygnu boe. Dette tilsvarer nåværende (bnr. 3) Mehusmark. Denne skyldparten kom seinere tilbake under Søgne kirkes mensalgods, for 1668 og 1723 lå Midhus som underbruk til Søgne prestegård (NG 46). Om lag 100 m vest for kirken ligger rester av et gravfelt midt inne på tunet av Søgne gamle prestegård. Der står også en runestein med innskriften Øivind reiste denne stein etter Gunnhvat/Gunnvald, sin sønn, og dateringen er til 1000-tallet. På Kirkejordet der kirken står lå det tidligere flere gravhauger fra jernalderen (Bruskeland 1945:34). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)