TALGJE STA. MARIA, gnr. 41 Garå (Talgje sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 41) Garå på Talgje er på 1280-tallet (Tolgo kirkiv, DN II:24). Garå er trolig det gamle hovedbølet på en gård som omfattet hele øya Talgje (jf. NG 254f). Steinkirken fra rundt 1140 har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med steinhvelv og apsidal avslutning. Kirken hadde trolig vesttårn. Skipets sørportal ble ved restaureringen 1870 flyttet til et nybygd våpenhus i vest og gjort bredere, mens korbuen er som den eneste i Rogaland intakt. Det er usikkert hvorvidt det har vært en sørportal i koret. Før restaureringen fantes en lang runeinnskrift på sørveggen og som fortalte hvem som hadde latt kirken bygge og at det i tillegg var blitt opprettet en veldedig stiftelse, trolig et hospital. Rett øst for kirken lå fram til 1840 ruinene av en rektangulær steinbygning, muligens fra 1200-tallet, og som kan ha vært (2. generasjon av) et slikt hospital. Et murt båtnaust fantes tidligere rett nedenfor kirken. I våpenhuset står en gravstein av om lag samme alder som kirken (Lexow 1958:40f, jfr. de Fine 1870:150f). Hesby var rundt 1620 hovedkirke med Talgje som anneks (St.S. 93). Dedikasjonen er etter et brev av 1355 (parochialem ecclesiam sancte Marie deTolgo, DN VI:227). I dette brevet fra paven gis biskop Botulf retten til å innsette Sigurd Vignaldsson, prest på Talgje, som kannik ved domkirken i Stavanger. Kirken står fortsatt som del av tunet på Garå. Til forskjell fra Talgje i Sjernerø ble denne kalt Gauta-Talga etter en Gaute fra en adelig ætt som stammet fra lendmannen Gaute Erlingsson († 1288) (NG 254f). På Garå satt ei mektig ætt som bl.a. var inngift i kongehuset, og gården var på 1200- og tidlig 1300 tallet lendmannsgård (Daae 1899:315, Iversen 2008:56). Talgjeætta hadde også eiendommer i Aust-Agder og oppholdt seg tidvis der, noe som kan forklare forekomsten av en gravplate etter den såkalte «Fjæreprinsessen» i Fjære kirke (Daae 1899:98). Rett ut for landet nord for kirken ligger Prestholmen, og en odde i vest heter Prestnes. Kirken er reist midt i et større gravfelt og hvor det tidligere stod en av de hvite fallossteinene. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016)
Se lok.23908 for nærmere beskrivelse av gravminnene i området.