Steinkirken på Nes hadde opprinnelig rektangulært skip med smalere, rektangulært kor samt tårn i vest, og et sakristi med spissbuet tønnehvelv på korets nordside. I tårnets sørøsthjørne, og med åpning fra skipet, løp en vindeltrapp opp til tårnets øverste kant. Korportalen hadde stiltrekk som peker i retning slutten av 1000-tallet eller tidlig 1100, og også åpningen mellom tårn og skip viste alderdommelige trekk (Bugge 1957:475ff). En rekke stiltrekk viser at veggåpninger og andre elementer ved kirken bør være ombygd rundt midten av 1200-tallet, mens selve kirken nok ble reist rundt 1100. Kirken fikk i nyere tid påbygd tverrskip mot nord (1698) og sør (1704), og på korets sørside et steinhvelvet sakristi. Kirken brant i 1773 (Schøning II:34). Kirken står på (gnr. 569) Nes klokkergård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Nes klokkergårdgård også (dagens gnr. 36=568) Ullinshov (Nes prestegård) samt trolig enkelte andre gårder kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Nes er bygdenavn (NG 47). I 1743 fantes kun Næs og Ballishoel kirker (Røgeberg 2004:110). Et stykke nordvest for kirken ligger Prestmoen under Ullinshov.