NES ST. PETER OG ST. PAULUS, gnr. 72 Nes søndre (Nes sogn). Den romanske steinkirken fra midten av 1100-tallet har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med dyp innvendig apside (Nygaard 1996:51). Kirken står på (gnr. 72) Nes søndre, men til opphavsgården Nes i tiden da kirken ble reist må føyes (dagens gnr. 71) Kirkestuen, (73) Nes nordre, (70) Vestgarden og (69) Østgarden. Dette fordi samtlige av disse ifølge ØK ligger nær sagt i teigblanding. I 1398 ble prestbolet ført et stykke ned i fortegnelsen over mensa som prestbolæt, uten navn og med skyldstørrelse (RB 8), og i 1472 i bestemt form som prestgardenom a Nese (DN XI:231). På 1570-tallet lå Ness prestegaardt med bygsel til mensa ved Saude hovedkirke (St. 46). Det er ikke kjent på hvilket tidspunkt før 1472 Nes kirke ble anneks til Sauer hovedkirke. Det kan ha skjedd allerede før 1398, for plasseringen av prestbolet her som tredje innførsel i fortegnelsen over mensalgods, for øvrig ved siden av en skyldpart i Næsino (Nes søndre), kan antyde at prestbolet da kun var en skyldpart og ikke et bosted for prest. I 1472 var prestbolet et bruk av Nes steint og reint, men siden det var presten ved Sauer kirke som da var på prestgardenom og utferdiget et brev, viser det at det da ikke var egen prest til Nes kirke. Kirken var da helt klart anneks under Sauer, og trolig ble prestbolet på Nes brukt under prestegården ved Sauer kirke. "Paa loftet i Nes-kyrkja ligg ein stubb av ein utkrota krosstolpe" (Gunnhejm 1915:69). Rester av et stort gravfelt er synlig noen titalls meter nord for kirken, og en haug (25 m diameter, ca. 2 m høy) ligger på kirkegården inntil kirken i sør, slik at en skalk av haugen i nord er fjernet da kirken ble reist.