NØTTERØY STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 125 Nøtterøy østre (Nøtterøy sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken, som står på (gnr. 125) Nøtterøy østre, hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apsidal avslutning samt et gotisk vesttårn. Kirken ble kraftig om- og påbygd i andre halvdel av 1800-tallet (Brendalsmo 1990:52f). Prestbolet i 1398 ble ført som Prestrudeno sæm er prestbolet men med skyldstørrelse (RB 65), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Dette er identisk med (dagens gnr. 128) Prestegården hvilken rimligvis er skilt ut fra opphavsgården Njótarin. I tillegg til (dagens gnr. 124. 125) Nøtterøy vestre og østre samt Prestrudeno har trolig flere gårder utgjort kirkestedsgården på den tiden da kirken ble bygd, men det er uvisst når gårdsdeling og –kløyving har funnet sted (jfr. NG 246). Kirken har vel opprinnelig vært kalt Njótarinar kirkja etter kirkestedsgården og ikke Nioterøy (NG 233). Det finnes en rekke diplomer, særlig fra 14- og 1500 tallet og oftest om jordhandel, og der Nøtterøy er nevnt men hvor ikke sognet spesifiseres som referanse for gårder – kun øynavnet (?) Nøtterøy. Nøtterøypresten hadde tydeligvis temmelig høy status, for ved en anledning 1404 (DN I:595) deltok sira Håkon på et møte på prestegården i Sandar sammen med biskop Øystein, vaare kæro synir sira Halbiorn Biornsson profaster at Laurens kirkiu j Tunsbergi, Nicholas Þorbiornsson korsbrøder vaarer j Oslo, rådmannen i Tunsberg og sira Skældulfuer Þorfinsson prester a Þiodalyngi. Sira Håkons navn ble ført nest sist i brevet, etter rådmannen men før Tjøllingpresten. Samtidig er det klart at det kun var Håkon Guttormsson av Nøtterøyprestene som finnes nevnt i slike sammenhenger, så det kan ha hatt sammenheng med denne prestens sosiale status og ikke med Nøtterøy sogneprestembete. 1401 skulle biskopen under visitas lligge firir Niotarøy ok Tiumu ij neter og han tok (samlet) 4 huder i katedratikum (RB 568). Brevet fra 1323 om avlat for besøkende til Nøtterøy kirke på angitte dager kan muligens antyde at kirken da var sterkt brannskadd og trengte penger. Et brev av 1388 (DN I:510) skal leses slik at dronning Margrethe stilte sine regale inntekter av Nøtterøy og Lier som garanti/pant for opprettelsen av et alter ved domkirken i Oslo, ikke at hun skulle ha rettigheter i Nøtterøy kirke (pers.kom. G.Pettersen, Riksarkivet). Det er tidligere dokumentert rester av et gravfelt innenfor kirkegårdsområdet (Brendalsmo 1990:53), inklusive en ryttergrav. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)