ODDERNES (hovedkirke), gnr. 38 Prestegården (Oddernes sogn).Eldste omtale i de skriftlige kilder av en kirke på (gnr. 38) Prestegården, hvis opprinnelige navn er Oddernes (NG 9), er rundt 1620 (Odrenes hoffued kiercke, St.S. 217). Likevel er de eldste deler av den nåværende steinkirken langt eldre, da denne ut fra stiltrekk kan tidfestes til første halvdel av 1100-tallet. Det har stått en trekirke på stedet før steinkirken ble reist, nevnt ved en innskrift fra midten av 1000-tallet på en runestein som tidligere sto på kirkegården. Her heter det at en gudsønn av Olav den hellige lot reise den første kirken på stedet. Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med apside. På 1630-tallet ble skipet forlenget mot vest og dets areal dermed nær fordoblet (Ekroll 1997:245). Sakristiet på korets nordside ble bygd til tidlig på 1800-tallet. Middelalderkirken har flere kvadersteiner med figurer i høyt relief samt annen «dekor», noe som det er svært få av steinkirkene på Agder som har. 5 september 1429 var biskopen og to kanniker trolig på visitas på Oddernes (DN IV:837, 838). Rundt 1620 var Oddernes hovedkirke med annekser på Vennesla, Sangesland/Øvrebø og Hægeland (St.S. 217f). Til samme tid ble det ført en fortegnelse av kirkens inventar, og der nevnes det at i kirkens alter var et låst skap (op.cit.). Dette var for oppbevaring av utstyr til messen. Kirken står på en stor odde mellom utløpet av Otra i vest og Topdalsfjorden i øst. Under Prestegården hører (38/2) Prestøya og under Kongsgårds parseller (43/82) Lahelle. Oddernes var i vikingtid og middelalderen krongods (Stylegar 2006:270f), noe som kan antyde at den er blant de gamle hoved- eller fylkeskirker. Navnet Kalkheia et stykke nordvest for kirken kan antyde kalkbrudd for produksjon av mørtel til kirkebygget. Rett nord for kirken heter det Presteheia og i nordøst renner Prestebekken. Ute på odden sør for kirken, der Otra munner ut i havet, finnes navnene Prestvika, Kirkebukta og Galgebergtangen. Kirken er reist i nordkanten av et meget stort gravfelt, og i området er det funnet en rekke andre spor av jernalderbebyggelse (Sødal & Stylegar 2004). (kartreferanse: BK 004-5-2). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirksteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse: På kirkegården, øst for kirka, støtte graveren på seks steinsatte kokegroper, nesten to meter under overflata. På kirkegården er det gjort arkeologiske funn (trolig fra utsletta gravhauger): Sverd og øks fra 7-800-tallet, funnet 1925, dessuten sverd og øks fra 900-tallet, funnet 1924, og dessuten spydspiss fra 900-tallet, funnet 1955.