RAKKESTAD STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 5 Rakkestad prestegård (Rakkestad sogn). Kirken står på (gnr. 5) Rakkestad prestegård og ble kraftig ombygd i 1875. Den romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor med tilmurt sakristi på nordsiden (NG 23f). I 1401 ble prestbolet ført som prestboleth uten navn men med skyldstørrelse (RB 158), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. På 1420-tallet ble et brev skrevet j Birkenes j presta garden (DN VII:381) og var da rimligvis et bruk steint og reint, mens det i 1570-årene het at Ness och Birkenness brugis Vndr Prestegardt (St. 26). Gården Rakkastadir er gått inn under nåværende (gnr. 5) Rakkestad prestegård sammen med den middelalderske prestegården Birkines (NG 94). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper er det rimlig å anta at så vel Rakkastadir, Nes og Birkines, og muligens også (dagens gnr. 6) Bergenhus, var deler av en felles gård i tiden da kirken ble reist. Som bruk av prestegården i dag finner vi (5/3) Kirkeby og (5/16) Kirkerud, samt lokalitetsnavnet Kirkelund (under 5/1), alle vest for kirken mens prestegårdstunet ligger rett nord for den. Ingen av disse brukene er nevnt hos Rygh og de er heller ikke oppført i St., så muligens kan de være navn som først i sein tid har manifestert seg som bruksnavn selv om i alle fall de to første utfra navnetype bør være middelalderske. I 1400 ble det notert at det skulle gjøres åbud på prestbolet men uten at hyppigheten ble nevnt. Samtidig het det at lligger biscop firir Rakkastadir [Oss ok Giurdine (fra [senere tilføyet) iij neter at fornno ok ij neter firir Dyggra ness ok [Wttanskooghs kirkiu (fra [senere tilføyet) ok tha skulli fylghia x hudir j cathedraticum en æi hafuum wer fleri neter leghit en thriar, ok stondum fiorar en cathedraticum æi meira tekit en vj hudir firir allar thessar kirkiur (RB 564f). Biskop Gunnars tilstedeværelse på Rakkestad (ukj. dag) 1478 skyldtes trolig visitas (DN I:923), likeså heidherlighom manne sire Pethre Jonssyni erchepreste j Oslo sitt besøk 20 februar 1465 (DN IV:956). Fra kirken er det bevart rester av en middelaldersk døpefont i kleber og fragmenter av en døpefontskål i granitt (NK 25f, 29).
29).