RYGGE (hovedkirke), gnr. 48 Rygge prestegård (Rygge sogn). Den romanske steinkirken har rektangulært skip og rektangulært, smalere kor med apsidal avslutning og på dettes nordside et murt sakristi. I skipet er det opprinnelige portaler mot sør, vest og nord (NK 256). I 1397 ble prestbolet ført som Prestbolet Ryggiof og med skyldstørrelse (RB 516), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På 1570-tallet ble kirkeregnskapene signert på Røgge (St. 41). Kirken står på (gnr. 48) Rygge prestegård, hvis opprinnelige navn er Rygge (NG 339). I dette gamle dyrkingslandskapet med svært mange gamle navnetyper er det rimlig å se for seg Rygge som navnet på en storenhet eller grend, og hvor kirken ble reist på den sentrale enheten. 1457 skulle biskopen på visitas liggia a Rygiof j nath fore thet oss burde former ¿ [ha?] læghit a Twnom j nat (DN V:809). Kirken har en døpefont i kleber fra første halvdel av 1200-tallet (NK 263). Ifølge embedsprotokollen fra 1723 skal kirken fra Arilds tid ha ¿været Hoved-Kirke og efter sage i den Romersk Catolske Tiid en Capitel Kirke¿ (NK 256). Lokal tradisjon refererer et kirkeflyttingssagn: ¿Sagnet forteller at det var Hellig Olav som lot bygge kirken i Rygge. Først var det meningen, at den skulle ligge på jordene lenger nord, men det var vonde makter med i spillet, og alt det de bygde opp om dagen, ble stadig revet ned om natten. Til slutt måtte de gi opp det hele, og så ble kirken ført opp der den nå står. Og der fikk den stå i fred¿ (Engebretsen & Johansen 1947:79f). I 1511 nevnes et kjøpebrev på Areuarck wed Areualss kilde i Rygge (Reg. 732). Gården må være (gnr. 64) Årvoll (jfr. Reg. s. 151), og kilden kan muligens være en helligkilde siden den er spesifisert og ved navn i diplomet.