RØDNES DØPEREN JOHANNES, STA. MARGARETA OG STA. KATHARINA (hovedkirke), gnr. 56 Rødnes prestegård (Rødnes sogn). Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Tidlig på 1700-tallet ble skipet forlenget mot vest, og i seinere tid er et sakristi i tre bygd til på korets nordside (NK 61f). Kirken står på (gnr. 56) Rødnes prestegård. I 1401 ble det ikke ført prestbol til kirken, men en skyldpart i Kruno ble ført først i fortegnelsen over mensalgods (RB 149). Sannsynligvis har dette vært starten på prestegården, for skyldparten nevnes ikke på 1570-tallet og den ligger i dag som (bnr. 2) Krone under Rødnes prestegård. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården også (dagens gnr. 57) Faukerud og (58) Glundberg kunne regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Det kan spores flere middelaldergårder innenfor disse gårdsvallene, derunder Haslerud, Moserud, Ødegård, Tomtene og Klokkerud. Kirken har et krusifiks fra andre del av 1200-tallet (NK 66). Mellom kirken og odden Tjuvholmen ligger Kirkevika. I 1400 skulle det gjøres åbud på prestbolet hvert år, biskopen lå visiterande her ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 563). 1426 skulle biskopen på visitas ha iij nætter a Rhodinesi (DN IV:829), og i 1457 einæ nat pa warom garde Raudzness (DN V:809). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21).