RØYKEN ST. MIKAEL (hovedkirke), gnr. 10 Røyken prestegård (Røyken sogn). Kirken står på (gnr. 10) Prestegårdens grunn, hvis opprinnelige navn er Solberg (NG 340). Steinkirken har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Skipet har klare romanske trekk og også korportalen har rundbue. Trolig er koret forlenget (eller helt ombygd) i gotisk tid, og åpningen mellom skip og kor i den sammenheng nybygd med spiss bue. Kirkegården er flere ganger utvidet i nyere tid, mot sør, øst og vest (ref. NK 43ff, 54). Ca. 1400 ble prestbolet ført som prestbolet alt men med skyldstørrelse (RB 108), rimligvis et bruk steint og reint av kirkestedsgården. På slutten av 1500-tallet var hele navnegården (bruket) prestegård: Solberrig thuennde gaarde er nu prestegardenn (St. 99). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til prestegården (Solberg store) også (dagnens gnr. 11) Røyken klokkergård (Solberg lille) og (8. 9) Grini vestre og østre regnes til opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Klokkerfunksjonen kan først dokumenteres 1723 (NG 340). I 1400 skulle biskopen under visitas lligge firi Røykini ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 551). Jordhandelen 1393 (DN IV:620) skjedde mellom biskop Øysein og bønder, med kannik og prebentatus som vitner, og trolig foregikk dette under visitas (1 februar). Kirken har en middelaldersk døpefont i kleber (NK 49). Få titalls meter nordøst for kirken ligger restene av et større gravfelt. (kartreferanse: CL 041-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)