SKAUN ST. OLAV (?), gnr. 35 (=70) Vennegjerdet (Børseskogn sogn). Den middelalderske steinkirken står på (gnr. 70) Vennegjerdet. Ven kirke er den eneste rent tidliggotiske steinkirken i Trøndelag. Den er oppført av bruddstein men med kleberkvader i veggåpningene og de utvendige hjørner, og kleberen stammer fra to lokale brudd. Portalene er stilmessig svært homogene, men korets portal mot sør har en noe svakere spissbue enn skipets tre portaler. Dendrokronologiske dateringer av tømmer fra koret i Ven kirke spenner over et tidsrom fra 1252 (stillasstokk) til 1270-71 (takkonstruksjonen). Dette står i sterk kontrast til tidfestingen av stilelementer fra portalene, og som antyder at steinkirken ble påbegynt kort etter 1170 og stod ferdig kort tid etter 1200. Trolig er takkonstruksjonen blitt skiftet ut i andre halvdel av 1200-tallet. Dedikasjonen baserer seg på at kirkens storklokke var tilegnet St. Olav og er således langt fra sikker. Lokal tradisjon hevder at steinen til kirken er brutt lokalt, og at den ble hogd til på en plass kalt Gildeskålhaugen omlag 200 m østnordøst for kirken (Brendalsmo 2006:506ff m/ref.). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Ven k: i Skogn, OE s. 35), men kirken har en alterfrontale datert til seint 1100-tallet/første halvdel av 1200-tallet. I og med at gården Ven i seinmiddelalderen lå halvt til erkesetet og halvt til kirkens prestebord, kan vi her ane et bondeeie i høymiddelalderen. Verken Schøning eller andre har observert fornminner ved kirken på Ven. Man skal likevel være oppmerksom på enkelte av steinene i sokkelen på skipets sørside. Trolig er disse gjenanvendte bautaer fra hedenske graver. En av dem er brukket, begge parter ligger der fortsatt, og bautaen må opprinnelig ha vært over 4 m lang. Det er i dag ingen sikre gravhauger eller andre synlige fornminner i kirkens nærmiljø, men enkelte lave forhøyninger på kirkegården vest og nordvest for kirken kan være rester av gravhauger. Lokal tradisjon hevder at steinen til kirken er brutt lokalt, og at den ble hogd til på en plass kalt Gildeskålhaugen omlag 200 m østnordøst for kirken. Det skal være på denne haugen at Klüwer (1823a:112) observerte et rektangulært bygningsfundament med dimensjonene 25x8,8 m (40x14 alen), omgitt av store gravhauger. Han tolket dette som restene av et gildehus ”da Stedet endnu kaldes Gildeskaalen”. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkiekgårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)