Skiptvet kirke er en middelaldersk steinkirke med rektangulært skip og kortere og lavere, rett avsluttet kor i øst. Skipets gavler, våpenhuset i vest og sakristiet i øst er av tre. Opprinnelig hadde kirken klokketårn i vest, men den øverste delen av tårnet er revet. Åpningen mellom skip og tårn ble utvidet etter en brann i 1762, slik at tårnfoten ble en forlengelse av skipet. Korbuen har også opprinnelig vært mindre, men på 1700-tallet ble den utvidet i hele korets bredde. På mønet over skipet sitter en åttekantet takrytter. Både tårnhjelmen og de skrånende veggene er tekket med kobber. I kirkens nord-vegg finnes en blokk med en skålgrop, denne har id 21819.
Bortsett fra prekestolen og altertavlen fra 1760-tallet, ble hele kirkeinteriøret fornyet i 1895. Deretter ble interiøret restaurert ved arkitekt Harald Sund og maleren Ulrik Hendriksen i 1937. I den anledning ble murene hvitkalket og galleriene forandret, og kirken fikk nytt korskille, ny prekestolhimling, døpefont og nye kirkebenker. Ingenting av middelalderens inventar er bevart.
Altertavlen fra 1768 ble tilbakeført til Skiptvet kirke fra Norsk folkemuseum i 1937. Storfeltet har et maleri av Nattverden, signert Albert Lobech, og under bildefeltet står innstiftelsesordene. Vingestykkene er i akantusbarokk med bånd og løvverk. Oppsatsen på toppen og ørnehodene øverst på akantusvingene er av nyere dato.
Kilder:
Christie, Håkon og Sigrid: Norges kirker, Østfold II, Oslo 1959
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
SKIPTVET STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 56 Skiptvet prestegård (Skiptvedt sogn). Den romanske steinkirken, som har rektangulært skip og smalere, rektangulært kor og som opprinnelig hadde vesttårn (NK 309f) står på (gnr. 56) Skiptvet. Gården var bruksdelt i 1401 (RB 173) og har i ettertid fått seg tillagt flere gårder (NG 85f). Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør foruten navnegården Skiptvet trolig også (dagens gnr. 57) Karlsrud med (57/10) Vestgård ha hørt under opphavsgården i tiden da kirken ble reist. I 1401 ble prestbolet ført som prestboleth uten navn men med skyldstørrelse (RB 173), rimligvis et bruk av Skiptvet (jfr. DN I:487). I 1400 het det at det skulle gjøres åbud på prestbolet men hyppighet ble ikke presisert. Samtidig lå biskopen her visiterande ij neter og han tok 4 huder i katedratikum (RB 566f). 1426 skulle biskopen under visitas ha ij nætter a Skygzthueit (DN IV:829). I februar 1376 var trolig sira Haluarde Gudlæifssyni profastenom j oefra lutanum Borgasyslu på visitas på Skiptvet (DN V:289), og 28. mars 1384 Haluarder Gudlæifs son korsbroder j Oslo ok profaster j Eidzberghs profastdoeme (DN I:487). Få hundre meter sørvest for kirken ligger restene av hva som må ha vært et større gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendlasmo, RA sak 06/02235-21)