VINJE (SNÅSA), gnr. 50 Vinje (Snåsa sogn). Eldste omtale av kirken er i 1533 (Vinie k., OE s. 46, 84). Kirken på (gnr. 50) Vinje var nok opprinnelig en romansk steinkirke med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Den ble bygd i bruddstein med kvader kun i veggåpningene. Sparsomme bevarte stiltrekk, mureteknikk og det forhold at harde steinsorter (lokal marmor) er benyttet, gjør en datering til 1150-80 sannsynlig. Sogneprest Nils Mortenson Lund skrev i 1689 i sin beretning at Vinje kirke ble brent av svenske tropper i 1613 (evt. 1612) dog uden at Muren havde føye Skade, og at den ble satt i stand to år etter. Likevel ble kirken i 1630 beskrevet som i ferd med å råtne helt ned, og det er heller ingen andre kilder som bekrefter en brann. Kirken ble sterkt ombygd og utvidet i 1868-70, fra middelaldersk langkirke til kirke med korsformet grunnplan. I 1589 var Vinje (Snaasen/Snoszen/Snaaszen/Snaszæn) hovedkirke med annekskirke i Findelijd (Sørli) på gården Devika. Fram til da hadde også kirkene på Kvam og Ol vært anneks til Vinje, men disse ble nå lagt til hovedkirken på For i Stod prestegjeld. Kirken på Megard i Imsdalen like øst for hovedbygda i Snåsa nevnes ikke i 1589, så den var nok på dette tidspunkt nedlagt (Brendalsmo 2006:655ff m/ref.). Tidligere lå gårdstunene på Vinje og Hov få titalls meter fra kirke og kirkegård, og gårdsgrensen går i dag delvis over kirkegården. Ved å sammenholde de moderne ØK-kart med løpet for gårdsgrensene på et fotografi hos Skavlan (1965:289), viser det seg at det vestre hjørnet av Hovs eiendom rett nok går inn over kirkegården få titalls meter nordnordøst for kirkens kor, men denne delen av kirkegården må ut fra landskapet å dømme være en yngre utvidelse. Trolig ble dette området nord/nordøst for kirken tatt i bruk som gravplass først etter at prestegården brant i 1746, for da ble gårdshusene bygd opp igjen lenger vest. Dermed ble området åpent for en kirkegårdsutvidelse. Før prestegården brant i 1746, stod de fleste av husene på Vinje temmelig nær kirkebygget - iche 2 fadme [3,5 m] fra Vaabenhuset (Sandnes 1983:8f). Det gjorde de nok også tidligere (Skavlan 1965:291). Under Vinje, mot sør og tvers av elva Grana, ligger bnr. 10 Prestmoen. Navnets alder er usikker, men det er en mulighet at det kan settes i samband med et prestebosted før Vinje eksplisitt nevnes som prestegård i 1661. Rett vest for kirke og prestegård heter det Prestegårdsmyra. Det er kjent kun få fornminner fra området rundt kirken på Vinje. Sandnes (1956:88f) nevner funn av inventar fra to kvinnegraver fra vikingtid på gården. De gravhaugene som omtales av Schøning i 1774 (II:133) lå i noe avstand fra selve kirken. Det er i dag ingen synlige fornminner i kirkens umiddelbare nærhet. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderske kirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).