• 85512-1

    id
    • 85512-1
    datafangstdato
    • 1995-11-29T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:51:25Z
    informasjon
    • Eldste omtale av kirken på Sola er i 1273 (ecclesiam de Sola, DN II:15). Den ble reist i stein rundt 1140 med rektangulært skip og smalere, rektangulært kor som trolig hadde steinhvelv, samt et tårn i vest. Det er usikkert hvorvidt det har vært en sørportal i koret. Kirken hadde en overetasje med oppgang trolig fra tårnet. Kirken ble lagt ned 1840 og stod som ruin inntil den i 1880 ble solgt og ominnredet til privatbolig og atelier. Deretter ble den igjen stående som ruin fram til den ble delvis revet i 1940. Som kirken på Ogna har også Sola kirke fungert som seilmerke (Lexow 1958:44f, 64). I 1273 ga biskopen Sola kirke med inntekter til domkapitlets felles bordhold (DN II:15). Ca. 1620 var Håland hovedkirke med annekser på Sola og Tjora (St.S. 292f). Nåværende Sola kirke står på (16) Utsola om lag 500 meter sørøst for middelalderkirken. Sognet omfattet de 13 gårdene Ræke, Gimra, Austre og Vestre Stangaland, Skadberg, Joa, Røyneberg, Saurnes, Grannes, Sande, Sømme, Kyrkje-Sola og Ut-Sola (Tjelta 1980:625). Ved domkirken i Stavanger står et steinkors med runeinnskrift datert til tidlig 1000-tallet, og som settes i sammenheng med Olav den Hellige og Erling Skjalgsson på Sola: «Alfgeirr prestr reisti stein þenna ept Erling, dróttin sinn, es hann barðisk við Óleif» (Særheim 1996:35f). En rimelig antagelse kan i så fall være at Stavanger var en av Erlings gårder og at det var han som etablerte kaupstedet Stavanger. Sola var lendmannsgård på 1000- og 1100 tallet (Iversen 2008:56). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, SA sak 06/02235-21 - oppdatert tekst 2016) Eldre beskrivelse: Gjenoppbygget middelalderkirke. Den opprinnelige kirken oppført på storgård. Kirken en av de få i Norge med to etasjer, uvanlig høy og synlig vidt omkring. Murene var helt inn på 1800-tallet viktig seilmerke for Jærkysten. Sto som ruin fra 1842. Etter arkitektkonkurranse ble beslutning tatt i 1991 om gjenoppbygging av kirken. Gjeninnviet i 1995. Til middelalderkirken hører den omgivende kirkegården, ID 72344.
    kommune
    • 1124
    kulturminneId
    • 85512-1
    lokalId
    • 85512-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    oppdateringsdato
    • 2022-02-17T03:19:17Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    versjonId
    • 20210217