STEIGEN (hovedkirke), gnr. 77-79 Steigen (Steigen sogn). Eldste omtale av en kirke på (gnr. 77/5.6) Steigen er i 1432 (Steighar kirkiu, DN V:618), men prest på stedet nevnes i 1321 (sira Arne a Steig, DN II:144, AB 115f). Prestebol til kirken nevnes i 1432 (prestgardenum a Steigh, DN V:618). Den tidliggotiske steinkirken hadde opprinnelig rektangulært grunnplan, målene var 23 x 11,4 m (utvendig). I 1868-69 ble den vestre halvparten revet. Den resterende østre delen ble dermed kor, mens nytt skip med vesttårn ble reist inntil dette i vest. Middelalderkirken hadde portaler nord og vest i skipet. Kirken hadde kleberkvader i veggåpninger og utvendige hjørner. Det er funnet rester av farget vindusglass, datert til ca. 1300 (Liepe 2001:34ff m/ref.). Liepe vil datere kirken til ca. 1250-1300. Under kirken ble det funnet rester av eldre gravlegginger, enkelte beliggende delvis under de middelalderske bygningsledd, og det ble funnet en mynt datert til 1065-1080 i lagene under golvet (op.cit. s. 78f m/ref.). Dette viser klart til en eldre kristen gravplass der steinkirken seinere ble reist, og trolig også til en eldre trekirke. Av de øvrige myntene (13) som er funnet ved utgravinger er de eldste fra første halvdel av 1300-tallet (Bratrein 1970:note 63). Få titalls meter nordøst for kirken ligger gårdshaugen, med målene 150x50 m, høyde 2 m, datert gjennom utgraving til vikingtid og middelalder (Gabrielsen 1998:34f). I 1589 var Steigen hovedkirke med annekser på Leines og Hamarøy. De to første skulle betjenes av sognepresten, mens en res.kap. skulle ta seg av Hamarøy (Thr.R. 83). I 1743 var anneksene de samme, men Leines var nå residerende kapellani (Mordt 2008:179). 19. juni 1432 var biskop Aslak Bolt på visitas på Steigen (DN V:618). 1750 het det at ”Kirkegaarden er med Steene nogenlunde indhegnet” (Wolff 1942:6). Steigen var høvdinggård i tidlig middelalder: ”Nikolas, son til Sigurd Ranesson, hadde til mor Skjaldvor, dotter til Brynjolv Ulvalde og syster til Halldor Brynjulvsson på farssida, og til kong Magnus Berrføtt på morssida. Nikolas var ein stor hovding; han åtte gard på Hålogaland på Ongul [Engeløy], ein stad som heiter Steigen” (Soga om Magnus Erlingsson kap. 38f). Nikolas hadde gård i Nidaros, og han ”hadde all styringa over bymennene på den tid”. Han ble drept av birkebeinerne under et overfall på Nidaros i 1176. Steigen var lagmannsgård seinest fra 1400 tallet (DN II:580, XXI:1061 etc.), hvilket antyder at gården ble konfiskert som krongods i borgerkrigstida. Et fjellparti øst for kirken heter Prestkona. Bnr. 6 av Steigen, med tunet noen hundre meter sør for kirken, heter Korsaksla, en antydning om et tidligere kors i friluft. Inntil kirkegården i nordvest ligger Sigarshaugen, Nord-Norges største gravhaug (diameter 35 m, høyde 3 m) og også registrert som tinghaug, samt dansehaug i og med dens flate overside. Ved utgravingen i kirken på 1960-tallet ble det funnet en perle datert til merovingertid, rimeligvis fra en grav. Om lag 500 m sør for kirken, på grensa mot nabogården (74) Laskestad, står en 4 m høy bautastein, trolig på en liten gravhaug. Middelalderske bumerker risset inn på dens bakside antyder en sekundær funksjon som grensestein mellom gårdene Laskestad (prestegård) og Steigen. På Steigen er det gjort et løsfunn av et lite bronsekors av østeuropeisk type, datert til middelalder. Nær Steigskaret en drøy kilometer nord for kirken ligger et tunanlegg (Vollmoen) med to rekker à åtte tufter, datert etter utgraving til folkevandringstid og merovingertid. I sentrum av den langovale formen ligger en haug som ikke er gravhaug, mens det rundt/utenfor tunanlegget ligger en rekke gravhauger. Drøye 2 km nordvest for kirken mellom sjøen og Steigberget ligger fire nausttufter, hvorav to er 20 m lange og 5 m brede (Simonsen 1991:54ff, Gabrielsen 1998:34f m/ref.) (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-81).