STIKLESTAD (VERDAL) ST. OLAV (?), ST. IVO, ST. GEORG, SELJEMENNENE, gnr. 27-30 Stiklestad (Stiklestad sogn). Stiklestad kirke står på (gnr. 29) Stiklestad, ifølge tradisjonen på det sted Olav den Hellige falt ved slaget i 1030. I følge erkebiskop Øystein tok det lang tid før det ble bygd kirke på Stiklestad, men tiltaket ser likevel ut til å være igangsatt før hans egen tid som erkebiskop (1161-1188). Kirken ligger nede i et fuktig lite dalsøkk, noe som er en helt uvanlig plassering for en middelalderkirke. Dens alter skal ifølge Passio Olavi, penneført av erkebiskop Øystein i andre halvdel av 1100-tallet, være reist rundt den steinen han døde ved. Arkeologiske undersøkelser har likevel ikke kunnet påvise en slik stor, jordfast blokk i alteret. Steinkirken har rektangulært skip med smalere, rektangulært kor. Den har kvader i veggåpninger og utvendige hjørner, de fleste hogd i kleber fra bruddet i Slipsteinsberget ved Mære men også noen i marmor. Den er trolig påbegynt tidlig på 1150-tallet og ferdigstilt i 1180-årene. Deretter ble skipet på 1400-tallet forlenget mot vest med stein fra den da nedlagte kirken på (24) Haug, som kort før var blitt sterkt ødelagt ved jordfall. På 1500-tallet ser det ut til at påbygget fikk setningsskader på grunn av fundamenteringen, og to kraftige støttemurer ble reist mot skipets vestvegg. Kirken ble sannsynligvis reist som valfartskapell (minnekyrkje) med egen kapellprest (presten der på staden), og det er trolig først etter at Haug kirke ble ødelagt at Stiklestad fikk sognekirkefunksjoner i tillegg. Kirkens døpefont er datert til etter midten av 1200-tallet (Solhaug 2000:87f), men denne er trolig overført fra Haug kirke. I 1589 var Stiklestad hovedkirke med Vuku og Hallan som anneks. Kirkene på Ugla, Auskin, Lyng og Leklem ble samtidig bestemt nedlagt. Også i 1774 og 1909 var Stiklestad hovedkirke med Vuku og Hallan som anneks (Brendalsmo 2006:603ff m/ref.). Kirkens dedikasjon er på bakgrunn av de relikvier som tidligere fantes i alterplatens relikviegjemme, i en sammenfoldet blyplate som inneholdt tre lettertsposer med små beinstumper. I hver pose lå det en pergamentstrimmel med latinsk innskrift de ossibus... og så de respektive helgeners navn: St. Ivo, St. Georg og De hellige fra Selje (sanctorum Selio) (Helland 1909:318). Det bør bemerkes at da erkebiskop Aslak (rimeligvis på visitas) forhandlet med bøndene om Mikkelskorn 4. mars 1433 (DN V:627), ble møtet holdt og brevet skrevet i kirken på (32) Ugla noen kilometer lenger øst i bygda – ikke i Stiklestad kirke eller på en prestegård. Det er ikke eksplisitt nevnt prestebol til Stiklestad kirke i middelalderen. Av fornminner ved eller nær kirken observerte Schøning i 1774 følgende (II:69): “det Sted, hvor Stikkelstad-Kirke nu staaer, som uden Tvil er det Sted, hvor Kong Oluf faldt. At bemeldte Slag har staaet paa Vestre Stikkelstad, det viise adskillige Omstændigheder. Her var en viidt udstrakt Plain, fornøden for en Krigsmagt at kunne udbreede sig [...]; her ere af Jorden oppløiede, ei allene adskillige forrustede Vaabener, men ogsaa andre Ting, som et Støkke af et gammeldags Smykke, en gammeldags Kiæde, af meget fiint Arbeide, et Støkke af et Bidsel, med meere; her ligger en Samling, af adskillige, deels runde, deels aflange, dels trekantede Høie, foruden en, som ligner et latinsk T, i hvilke Høie de formodentlig ere begravede, som fulde i Slaget, saa mange nemlig, som vare endnu hengivne, til den hedenske Religion [...] Under Ompløiningen, ere i dem fundne adskillige forrustede Støkker, af Sværde og Øxer [...] I en af bemeldte Høie, saavelsom i en anden, beliggende et Støkke der norden for, ere ved Jordens ompløining, fundne af de her saa kaldte Ro-Søm eller Skibs-Søm, saa store omtrent, som de, der nu omstunder bruges i store Baader eller i Jægte [...] Foruden foranførte bevidner endnu et her blandt Bønderne eller Almuen giængs Sagn, fra forige Tiider, at ved Vester-Stikkelstad har bemeldte Feldtslag staaet. Tæt hos denne Gaards Huuse, mod Vesten, ligger en anseelig stor rund Kiæmpe-Haug”. Uavhengig av Schønings diskusjon om slagstedet eller hvem som lå i gravhaugene, er det tydelig at kirken har ligget nær ved et meget stort gravfelt. Klüwer (1823a:67) og Nicolaysen (1862-66:634) nevner flere gravhauger, foruten de Schøning omtaler, på de øvrige Stiklestad-gårdene. Det er i dag ingen synlige fornminner i kirkens umiddelbare nærhet. Gårdshusene på Stiklestad skal opprinnelig ha ligget oppe på platået ovenfor kirken. (Kildegjennomgang til regsitrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70).