TAUTRA KLOSTER OG STA. MARIA (klosterkirke), gnr. 86 Tautra (Frosta sogn). Klosterruinen står på (gnr. 86) Tautra nordre. Klosteret på Tautra skal være opprettet av ciusterciensermunker fra Lyse og innviet i 1207. Mest sannsynlig skjedde dette etter at ordenens kloster på Munkeby (se denne) brant og ble forlatt seint på 1100-tallet. Kirken er murt i bruddstein med en blanding av Trondheimskleber- og marmorkvader i veggåpninger og stedvis i utvendige hjørner. Kirken har rektangulært grunnplan der koret utgjør østre del av bygningen. Skipet har motstilte portaler i nord og sør samt vestportal. Mot nord ligger et kapell med inngangsportal fra koret og utgang mot kirkegården i nord. Av sør- og vestportalen i skipet er det kun enkeltkvadre bevart, av nordportalen intet. Sørportalen har hatt anslag for dør og vanger med en rund vulst (eller små ½ søyler) langs ytterhjørnet hogd i marmor. I murverket over vestportalen er det svake spor av en spissbue. Den eneste bevarte kvader har tilhørt vangen og er hogd i kleber. Den viser at portalen har hatt vanger med utvendig recess og ¾ søyler som hviler på en flat vulst, og kapitélene har dermed trolig hatt plantedekor fra 1170-80 tallet (water-leaf). I tillegg finnes sekundært plassert, opp-ned i kapellets portal mot nord, et kjegleformet kapitél hogd i marmor. Rundt om i kirkens murer finnes enkelte kleberkvader anvendt sammen med bruddsteinen som regulær byggestein. Vinduene i skipet er hogd i kleber og det ene ses å ha en lett spissbue. Rundt 1850-tallet var det fortsatt mulig å se steinhoggermerker på flere av kleberkvadrene, men det ikke kjent hvordan disse var utformet. At klosterkirken skal være innviet i 1207 harmonerer bra med at kirken har en “kleberkvaderfase” med steinhoggermerker, og at denne med utgangspunkt i de svært sparsomme stiltrekk forsiktig kan tidfestes til ca. 1170-1205. De få marmorkvader som er dokumentert har stiltrekk som kan tidfeste dem til første halvdel av 1100-tallet. Man vet fra skriftlige kilder at cistercienserne før ca. 1200 oppholdt seg ved et annet kloster i Trøndelag, så den mest rimelige forklaringen på de alderdommelige marmorkvadrene må være at det sto en mindre steinkirke på Tautra før klosterkirken ble reist. Denne må ha vært bygd i bruddstein med kvader av marmor, trolig ikke så ulik den eldste kirken på Logtun. ’Marmorkirken’ kan være reist i tiden før 1150 (1130-50?), før den ble revet på 1170-tallet da klosterkirken ble påbegynt. Ifølge islandske annaler brant Tautra kloster i 1251. I 1532 opphørte Tautra som selvstendig klostersamfunn og dets jordegods ble lagt under kronen i 1537. Kirken er ikke nevnt i Reformatsen 1589 og den fikk således ingen rolle som sognekirke. Ut fra det foreliggende kildematerialet er det ikke mulig å avgjøre om kirken etter reformasjonen eventuelt ble privatkapell for gårdens verdslige eiere (Brendalsmo 2006:573ff m/ref.). Dedikasjonen er etter et brev av 1295 (VIII:12). Ruinene av klosteret ble i 1846 gitt i gave til Fortidsforeningen, og de ble istandsatt i 1879 og 1884 (Helland 1909:183). Schøning observerte ingen fornminner på Tautra under sitt besøk i 1774 (I:247). (KIldegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre beskrivelse:
Cistersienserkloster, ruiner av, opprettet som datterkloster 1207 av munker fra Lyse, eiendommene til Munkeby overført til Tautra kloster. Velstående kloster med høy anseelse. Opphørte som klostersamfunn i 1532 og ble lagt under kronen i 1537. Eneste synlige restene i dag er kirken, der veggpartiene står til nesten full høyde. Høyt prioritert i reiselivssammenheng.